Du kan ikke kile deg selv.
Aper elsker det.
Noen ler til de gråter – andre blir rasende.
Likevel vet vi fortsatt nesten ingenting om hva kiling egentlig er.
Det er et mysterium som både Sokrates og Darwin har klødd seg i hodet over. Og nå – 2000 år senere – finnes det faktisk et eget killelaboratorium i Nederland, hvor forskere prøver å finne svaret.
"Kiling er mer enn barnelatter og fnising", sier nevrovitenskapsforsker Konstantina Kilteni ved Donders Institute i Nederland til ScienceDaily. Hun vil at vi skal ta kiling seriøst. Ikke som en spøk – men som forskning.
Hva er det egentlig som skjer i hjernen når vi blir kilt?
Det viser seg at kiling er et skikkelig komplekst samspill av motorikk, følelser, utvikling og hjerneaktivitet. Kilteni mener at hvis vi virkelig forstår kiling, kan det gi innsikt i alt fra barns hjerneutvikling til sosial tilknytning – og til og med autisme.
Barn kiles jo hele tiden – og det styrker båndet mellom foreldre og barn. Men hvordan oppfatter barnets hjerne denne formen for stimuli? Og hva skjer når noen med autisme blir kilt, og opplever det helt annerledes enn andre?
Du kan ikke kile deg selv. Hvorfor ikke?
Det handler om at hjernen din "vet" at det er du som gjør det, og slår derfor av reaksjonen i forkant. En slags sikkerhetsventil mot selvpåført fnising. Fascinerende nok gjelder dette ikke bare mennesker. Aper, og til og med rotter, har vist seg å reagere på kiling.
Men akkurat hva det er i hjernen som gjør dette, det vet vi fortsatt ikke.
Kiling er ikke bare kiling
En stor utfordring i forskningen er faktisk å definere hva kiling er. Det er stor forskjell på lett fjærstrykning og en hissig kilekamp under armene. Den første typen – den lette berøringen – er forsket en del på. Den andre? Nesten ikke i det hele tatt.
"Derfor bygde vi et kille-laboratorium", sier Kilteni.
Der får forsøkspersoner føttene sine stukket gjennom en plate, før en maskinisk pinne kiler dem på undersiden – helt likt hver gang. Samtidig måler forskerne alt fra hjernebølger og puls til latter og skrik.
Hva om kiling kan hjelpe oss å forstå hjernen bedre?
Kilteni håper at mer systematisk kiling kan avsløre store hemmeligheter om hvordan hjernen vår fungerer – og kanskje til og med hjelpe oss forstå utviklingsforstyrrelser og sosiale mekanismer bedre.
Så neste gang noen spør om hvorfor vi ler når vi blir kilt – husk at svaret faktisk kan si mye mer om oss enn vi tror.
