Med droner på jakt etter – søppel?

Mount Everest tiltrekker seg eventyrere fra hele verden. Men mange kommer ned igjen med noe de helst ikke vil snakke om: De etterlater seg haugevis med søppel og – ja, menneskelig avføring. Nå skal droner ta drittjobben. Det skriver Popular Science.

Å bestige Mount Everest er for mange et livsmål. Men for naturen er det blitt et mareritt. Hvert år legger rundt 600 klatrere ut på turen fra basecamp og opp til toppen. Og med hver klatrer følger i snitt 8 kilo avfall.

Det betyr at verdens tak ikke bare er dekket av snø og is, men også av tomme oksygentanker, matrester, boksøl – og menneskelig avføring. I fjor alene ble det hentet ned over 10 tonn søppel og flere frosne lik fra fjellet.

Tradisjonelt er det sherpaer som må bære dette ned for hånd – en farlig og tung jobb i ekstrem kulde. Men denne sesongen fikk de hjelp fra uventet hold: droner.

Det nepalske selskapet Airlift Ventures har testet ut spesialbygde DJI FlyCart 30-droner for å frakte søppel ned fra fjellet. Disse små, flygende avfallsbiler kan bære opptil 15 kilo om gangen og operere i bitende kulde og kraftig vind.

Resultatet? I løpet av denne klatresesongen alene ble 300 kilo søppel fjernet med droner fra Everest Base Camp 1. Sherpaer klipper ganske enkelt søppelsekker fast i dronen, som så flyr lasten trygt ned igjen. I følge en lokal sherpa ble hele 70 % av det vanlige avfallet tatt ned med droner i år.

Og det stopper ikke der. Dronene brukes også til å levere livsviktige forsyninger som stiger og oksygentanker til klatreleirene. Airlift hevder de har satt rekord for høyeste droneleveranse noensinne: over 6000 meter over havet.

Everests søppelproblem er ikke nytt. Allerede i 2019 lanserte nepalske myndigheter en kampanje for å fjerne 10 tonn avfall, og innførte en ordning der klatrere må betale 4000 dollar i depositum. De får bare pengene tilbake dersom de returnerer med minst 8 kilo søppel.

Men problemet vedvarer. Over 100.000 turister besøker Sagarmatha nasjonalpark hvert år, og for Nepal er klatreturisme en viktig inntektskilde. Det er derfor lite trolig at antall klatrere vil bli kraftig redusert med det første.

Selv med droner på laget, er ikke problemet løst. De tynne luftlagene og uforutsigbare vindene høyt oppe gjør det umulig å bruke droner på de øverste delene av Everest. Det betyr at klatrere fortsatt må være forberedt på å hoppe over frossen avføring på vei til toppen.

Men ett er sikkert: Hvis fjellet en dag skal ristes fri fra sitt rykte som «verdens høyeste søppeldynge», må vi la teknologi, politikk og folkeskikk gå i tospann – og kanskje la dronene ta med seg mer enn bare avfall på vei ned.