Skvalderkål – eller kålrotugras, prestegårdsugras og gierskål som den også kalles – er en av de mest fryktede ugressplantene i norske hager. Den mørkegrønne planten med hvite blomsterskjermer sprer seg raskt og er vanskelig å bli kvitt.
Det skriver Bolius.
Hvorfor er skvalderkål så vanskelig?
Skvalderkål sprer seg ikke bare med frø, men også via et hvitaktig rotnett som slynger seg som spaghetti under jorda – opptil halvannen meter fra planten. Drar du opp planten uten å få med hele rotsystemet, vokser det fort opp nye skudd.
Slik bekjemper du skvalderkål:
I plenen
Klippe gresset ukentlig holder skvalderkålen nede. Den trives dårlig med jevnlig klipping og blir etter hvert utsultet.
I kjøkkenhagen
Løsne jorda forsiktig rundt plantene med en greip eller liten spade og dra opp hver eneste rotbit. Små rester kan raskt vokse opp igjen, så følg med og fjern nye spirer etter hvert som de dukker opp.
I blomsterbedet
Er skvalderkålen infiltrert i staudebedet? Da kan du være nødt til å grave opp alt, kassere de infiserte plantene og så gress på området en periode. Klipp gresset ofte for å kvele røttene, eller fjern bladene så snart de folder seg ut for å sulte planten.
Mellom heller og belegningsstein
Skvalderkål dukker sjelden opp mellom fliser, med mindre det har blitt store åpninger med bar jord. Fjern den for hånd eller med et flisejern. For å hindre ny vekst kan du fylle fugene med sand, eller legge duk eller plast under belegget.
Langs hekker og naboens skvalderkål
Hvis skvalderkålen kryper inn fra naboens side, lag en bred gresskant på 75–100 cm og slå den regelmessig. Alternativt kan du grave en grøft eller sette opp en stålplate – røttene sprer seg vannrett og stopper som regel mot slike barrierer.
Kan ugressmiddel brukes?
Noen ugressmidler virker mot skvalderkål, men bruken må skje med forsiktighet. Pensle midlet direkte på planten, og gjenta behandlingen ved behov. Mange hageeksperter advarer mot overdreven bruk, da det kan skade miljøet. Følg alltid instruksjonene nøye.
Man kan også lage et uttrekk laget for å bekjempe skvalderkål – altså et ugressmiddel basert på skvalderkål selv. Dette kalles ofte for ugressuttrekk eller planteuttrekk mot ugress.
Prinsippet bak dette er det samme som med neslevann til gjødsling, men her bruker man ugressplanter for å lage en væske som sprøytes tilbake på ugresset for å svekke eller hindre vekst. Dette kan også kalles et herbiciduttrekk eller biologisk ugressmiddel, men det er ikke et fast navn på denne metoden.
En vanlig type planteuttrekk mot ugress lages for eksempel av brennesle eller løvetann, men noen hevder at et uttrekk laget av skvalderkål selv kan ha en hemmende effekt på nye skvalderkålskudd. Dette bygger på prinsippet om at planten slipper ut allelopatiske stoffer – kjemikalier som hindrer veksten av andre planter (eller til og med seg selv i høye konsentrasjoner). Andre planter som får vannet på seg vil bare gjødes, og vil ikke bli utryddet som teorien er med skvalderkål.
Så om du lager konsentrert vannuttrekk av skvalderkål og sprøyter det rett på nye skvalderkålskudd, kan det kanskje ha en viss effekt som naturlig ugressmiddel. Dette er likevel ikke en vanlig metode i Norge og ikke så godt dokumentert.
Når bør du bekjempe skvalderkål?
Våren: Begynn tidlig, før plantene får utviklet et stort rotnett. Følg opp gjennom hele sesongen.
Høsten: Fjern frøstander før frøene sprer seg, og grav grundig opp jorda for å få med røttene.
Det beste resultatet får du når jorda er fuktig, men ikke våt, og når solen skinner. Da visner røttene raskt etter at du har gravd dem opp.
Skvalderkål kan spises!
Visste du at skvalderkål også kan brukes til noe godt? De unge skuddene er fine i salater, pesto eller smoothies. Tidligere ble planten brukt som naturmedisin mot blant annet gikt.
Så – om du ikke klarer å bli kvitt alt ugresset, kan du i det minste spise det opp!