I den digitale tidsalderen har det å bla gjennom blitt en vane for mange. Fra nyhetsstrømmer til sosiale medier – informasjonsflyten virker uuttømmelig. Det starter ofte som noen få minutter med avslapning, men før du vet ordet av det, har du begitt deg ut på en halvtime med tankeløs blaing.
Forskning viser at overdreven scrolling har klare konsekvenser for hjernen – og for den mentale helsen, skriver det nederlandske mediehuset Metro.
Hjernen vår bearbeider stadig nye impulser. Hver gang vi ser et uventet bilde, en morsom video eller får en «like», frigjøres litt dopamin – en nevrotransmitter som aktiverer hjernens belønningssystem.
Dette systemet motiverer oss til å fortsette å bla på jakt etter neste stimulus eller belønning. Det er derfor rulling anses som avhengighetsskapende.
Sosiale medier utnytter belønningssystemet
Ifølge atferdsforskeren Wouter van den Bos fra Universitetet i Amsterdam er sosiale medier og nyhetsapper designet for å stimulere belønningssystemet.
Brukere ender derfor ofte opp med å bruke mer tid enn planlagt. Ifølge Van den Bos minner mekanismen om spilleautomater: det uforutsigbare elementet gjør atferden er avhengighetsskapende.
I tillegg til dopamineffekten er det også kognitiv belastning. Hjernen er ikke designet for å behandle store mengder usammenhengende informasjon. Og flere studier, samlet i en oversiktsartikkel fra Eos Wetenschap (2024), viser at intensiv smarttelefonbruk er assosiert med endringer i de delene av hjernen som kontrollerer oppmerksomhet og hukommelse.
Overbelastning fører til redusert konsentrasjon, større distraksjon og vanskeligheter med å opprettholde fokus.
I hverdagen merkes dette av at folk oftere har vansker med å lese, løse oppgaver som krever konsentrasjon og holde en tanke oppe. Hjernen venner seg til korte, overfladiske stimuli, noe som gjør det vanskelig å vende tilbake til dypere kognitive prosesser.
Konsekvensene kan være rastløshet og dårlig søvn
Hyppig rulling forstyrrer også søvnmønstre. Skjermer sender ut blått lys, som hemmer produksjonen av søvnhormonet melatonin. Samtidig forårsaker selve innholdet mental uro. Mange ruller rett før leggetid for å «slappe av», men dette stimulerer hjernen, noe som gjør det vanskeligere å sovne.
Selv om risikoen er reell, viser forskning fra Netwerk Mediawijsheid og Universitetet i Utrecht (2024) at bevisst skjermbruk kan begrense de negative effektene.
Deres beste råd inkluderer å slå av varsler, fjerne skjermer fra soverommet og etablere skjermfrie tider. Passiv rulling har en annen effekt enn aktiv bruk – for eksempel for læring, kreativitet eller helse. Det handler om å bevisst velge hva du bruker skjermtiden din på og når.
