Alternative proteinkilder og biobaserte produkter er i vinden. På Dansk Teknologisk Institutt har forskere i flere år jobbet med å omdanne avfall fra landbruket til blant annet matvarer, emballasje og kosmetikk. Nå har de fått en ny samarbeidspartner: sopp.
Dette skriver Teknologisk Institutt i en pressemelding.
Fra avfall til nye matvarer
Kort fortalt kan matsopp brukes til å fermentere restprodukter fra landbruket, slik at det som ellers ville blitt kastet, kan oppgraderes til nye produkter.
Soppen, som lever i en bioreaktor, "spiser" avfallsstrømmer som de blir matet med og omdanner dem til biomasse. Disse avfallsstrømmene kan for eksempel være rester fra sukkerbeteproduksjon, overskuddskorn fra ølbrygging eller fruktskall, som først blir forbehandlet før de brukes som fôr til soppen.
"Man kan sammenligne det med kombucha-brygging, der en sopp-bakteriekultur mates med sukker. I EU-prosjektet Zest består kulturen av sopptyper som omdanner landbruksavfallet til biomasse. Dette kan vi bruke direkte eller utvinne sopp-protein og kitin fra, som kan brukes i blant annet medisin, matvarer og bioplast," sier seniorprosjektleder Xiaoru Hou fra Teknologisk Institutt.
Lavere klimaavtrykk og mindre vannforbruk
Siden soppen mates med sidestrømmer fra landbruket og matproduksjon, og deler av bakteriekulturen resirkuleres, bidrar produksjonsmetoden til null avfall og en sirkulær økonomi.
"Prosessen krever dessuten svært lite vann sammenlignet med tradisjonell proteinproduksjon, og utslippene av klimagasser er betydelig lavere. Resultatet er en mer bærekraftig og kostnadseffektiv metode for proteinproduksjon med høy matsikkerhet," forklarer prosjektkoordinator og senterleder Anne Christine Hastrup ved Teknologisk Institutt.
Høyt proteininnhold
Sammenlignet med planteproteiner er sopp-proteiner lettere for menneskekroppen å fordøye. I tillegg tilfører soppen viktige vitaminer som B12 og D, som beriker matproduktene som lages med sopp-protein.
Sopp-protein har en nøytral smaksprofil takket være cellestrukturen, og kan tilpasses forskjellige teksturer. Dette oppfyller både næringsmiddelindustriens og forbrukernes krav.
