Yvonne Thomsen
Han ble født inn i et mareritt.
Stefan ble født i 1990 i den kjelleren der moren hans, Elisabeth, allerede hadde vært fanget i seks år.
I 18 år kjente Stefan Fritzl kun til en verden under bakken. Fanget i kjelleren sammen med sin mor og søsknene sine vokste han opp uten sol, frisk luft eller frihet.
Dette er historien om hvordan han overlevde fangenskapet – og hvordan det var å møte verden for aller første gang.
Født inn i mørket
Stefan Fritzl ble født 1. februar 1990, seks år etter at hans mor, Elisabeth, ble låst inne i kjelleren av sin far, Josef Fritzl.
For Stefan fantes det ingen sollys, ingen frisk luft og ingen blå himmel – bare et liv preget av frykt og total kontroll.
Et liv i en kjeller
Sammen med moren og søsknene Kerstin – og senere Felix – tilbrakte Stefan hele barndommen under jorden.
Han lærte å snakke ved å se på fjernsyn og måtte gå krumbøyd da han etter hvert vokste seg høyere enn det lave kjellerloftet.
Mangelen på frihet og helse
Fraværet av sollys gjorde Stefan fysisk svekket. Han led av D-vitaminmangel, hadde skjøre knokler og gikk med en vridd fot.
Hver gang Josef Fritzl var i kjelleren, hersket det stillhet og frykt. Men moren Elisabeth forsøkte å skape små øyeblikk av normalitet for barna sine.
Flukten i 2008
Da søsteren Kerstin ble alvorlig syk, fikk familien endelig en mulighet til å få hjelp. På sykehuset vekket tilstanden hennes og en lapp fra Elisabeth mistanke hos myndighetene – noe som førte til at Stefan, etter 18 år, kunne se verden utenfor for aller første gang.
Et nytt liv i frihet
Da Stefan kom ut, trodde han først at han var i «Himmelen» – slik moren hadde fortalt ham.
Han nøt solen, naturen og friheten, men måtte også lære å snakke med andre, styrke kroppen og tilpasse seg et helt nytt liv – i sikkerhet.
I dag lever familien sammen i en liten tysk by med dekknavn uten at folk rundt dem kjenner deres grusomme historie.
Kilde: Allthatsinteresting.com
