Den amerikanske ambassaden i København har trukket tilbake et kontroversielt krav stilt i forbindelse med fornyelse av parkeringslisenser – et krav som ble møtt med kraftig avvisning fra Københavns Kommune og omtalt som både "absurd" og "helt vanvittig".
Krav om å frasi seg mangfold og inkludering
Saken dreier seg om ambassadens behov for å fornye parkeringslisenser for sine tjenestebiler. I søknadsprosessen la ambassaden imidlertid inn et tilleggsvilkår: Kommunen måtte love å ikke fremme mangfold, likestilling eller inkludering – et krav de begrunnet med amerikanske antidiskrimineringslover.
Det falt ikke i god jord hos Københavns teknikk- og miljøborgermester, Line Barfod, som kontant avviste henvendelsen:
"Det er fullstendig absurd. Man kan ikke komme her og diktere vår politikk for likestilling bare fordi man vil ha parkeringslisenser", uttalte hun til TV 2 Danmark.
Barfod gjorde det klart at ambassader må følge vertslandets regler, og at København ikke vil endre sin politikk for å imøtekomme slike krav.
Kommunen sier nei – og ambassaden snur
I et orienteringsbrev til byens teknikk- og miljøutvalg utdypet forvaltningen hvorfor kommunen ikke kunne akseptere betingelsen. Kommunen har ikke anledning til å inngå avtaler som forplikter den til å frasi seg verdier som mangfold og inkludering, og de understreket at ordningen med parkeringslisenser er frivillig og åpen for alle – både privatpersoner og bedrifter – på like vilkår.
Ambassaden ble samtidig opplyst om at den stod fritt til å trekke søknaden.
Etter kritikken og avslaget fra kommunen har den amerikanske ambassaden nå trukket tilbake kravet. I en e-post til kommunen – som TV 2 har sett – forklarer ambassaden at de egentlig er pålagt å inkludere slike krav i alle nye kontrakter, men at det er adgang til unntak hvis tjenesten vurderes som "kritisk". Parkering ble klassifisert som en slik kritisk tjeneste.
En del av en større amerikansk strategi?
USA-ekspert Mirco Reimer-Elster mener kravet må sees i lys av en større politisk agenda fra amerikansk side:
"Dette handler om å rulle tilbake identitetspolitiske tiltak. De har nok tenkt: "går det, så går det". Men det gjorde det ikke", sier han.
Han viser også til at amerikanske ambassader tidligere i år sendte brev til en rekke europeiske selskaper, inkludert danske, der de ba virksomhetene bekrefte at de ikke opererer med ordninger som favoriserer mangfold og inkludering – såkalt DEI (diversity, equity and inclusion).
Kravene har vekket både forundring og uro, og er ifølge Reimer-Elster et nytt grep i hvordan amerikanske myndigheter forsøker å påvirke samarbeidspartnere internasjonalt.
Diplomati på ville veier?
Kravet fra den amerikanske ambassaden i København blir av flere omtalt som et brudd med diplomatisk praksis. Line Barfod påpeker at hun aldri tidligere har opplevd at en ambassade, hverken amerikansk eller annen, har forsøkt å diktere lokal politikk i bytte mot betaling.
For nå har ambassaden altså valgt å trekke seg – og det er lite som tyder på at København er villig til å gå på akkord med sine prinsipper for å gjøre utenlandske ambassader til lags.
