Etter en markant oppgang i oljeprisen forrige uke, som følge av Israels militære aksjon mot Iran, har prisene nå flatet ut.
Likevel kan konsekvensene for norske bilister snart merkes – spesielt ved bensinpumpene. Energianalytiker Thina Saltvedt advarer om at prisøkningen kan bli synlig i forbrukerleddet.
"Bensinselskapene vil snart måtte fylle opp lagrene sine, og da vil oljeraffineriene ha økt prisene", forklarer Saltvedt i et intervju med den svenske avisen Dagens Nyheter.
Selv om den politiske konflikten i Midtøsten fortsatt er spent, har ikke oljeprisen reagert kraftig de siste dagene. Mandag holdt den seg stabil, etter en økning på mer enn 10 prosent uken før.
Saltvedt peker på at den moderate utviklingen henger sammen med hvor angrepene ble rettet.
"Jeg tror det har å gjøre med at svært lite infrastruktur og produksjonsenheter er påvirket. Israel har rettet angrepene mot Irans kjerneanlegg og ikke olje- og gassinstallasjoner", sier Nordeas energianalytiker.
En annen faktor som bidro til prisstigningen, var markedets bekymring for mulig stenging av Hormuzstredet – et strategisk viktig område for verdens oljeeksport. Denne usikkerheten førte til at prisen på et fat råolje steg fra 65 til 73 dollar i løpet av én uke.
Samtidig understreker Saltvedt at det ikke nødvendigvis er en automatisk kobling mellom råoljeprisen og hva vi betaler ved pumpa.
"Det er ingen en-til-en-sammenligning. Oljen handles i dollar, så hvordan kronen utvikler seg mot dollaren, spiller også en rolle. I tillegg utgjør skatter og avgifter en stor del av prisen man betaler", sier hun.
Selv om kommentarene ble gitt til svensk presse, er temaet høyst relevant også for det norske markedet – spesielt i en tid hvor økonomisk usikkerhet og valutakursene svinger sterkt.
