Ingen har gått glipp av det faktum at den nåværende geopolitiske spenningen har nådd bristepunktet.
Og i disse dager står Vladimir Putin overfor en tilspisset internasjonal situasjon, der hans neste trekk på sjakkbrettet er avgjørende for Russlands fremtid.
Med en ny front åpnet nord for Kharkiv og sivile på flukt, søker Putin nå støtte fra Kina i en tid der landet hans er under enormt press.
Og tirsdag morgen så et sjeldent intervju med Russlands president Vladimir Putin dagens lys.
Under et sjeldent intervju med et kinesisk medie la Putin ikke skjul på at han er villig til dialog om krigen i Ukraina, med forbehold om at Russlands stemme må bli hørt i denne saken.
Men ifølge seniorforsker ved DIIS, Flemming Splidsboel Hansen, bør man ikke legge mye vekt på Putins uttalelser, som han ser som en nødvendighet snarere enn et tegn på en strategisk endring, alt for å tilpasse seg Kina:
– Putin må spille med. Vi skal ikke ta det i den forstand at han har kommet til en ny erkjennelse. Vi må si det i den forstand at han må følge det kinesiske sporet. Vi hører hver eneste dag at russerne er klare til å forhandle, så sånn sett er det ikke en ny kunngjøring, sier han til Ekstra Bladet.
Putin reiser til Kina torsdag for å styrke forholdet mellom de to nasjonene, et forhold som har blitt avgjørende for Russland i denne kritiske tiden:
– Det er viktig for ham å ta over og sementere dette forholdet, fordi Russland trenger Kina, og akkurat nå trenger de dem nesten raskt. Så det er veldig viktig, sier Flemming Splidsboel Hansen.
Selv om forholdet er gunstig for Kina, er det en klar maktbalanse mellom de to landene.
– Kina er også interessert i dette forholdet, men samtidig er ikke Kina begrenset av det. Det er et skjevt maktforhold.» Kinas frykt for plutselig å bli isolert ved en eventuell større politisk omveltning i Russland som kan føre til tettere samarbeid med Vesten, er også en drivkraft for samarbeidet med Russland.
Seniorforskeren peker på at den skjeve maktbalansen mellom Russland og Kina tegner et sammensatt bilde av internasjonal politikk, der Russlands akutte behov for kinesisk støtte står i skarp kontrast til Kinas mer kalkulerende tilnærming til alliansen.
