Hanne HandbergEn lukket konvolutt med det man tror er Tomáš Garrigue Masaryks siste ord blir åpnet idag – for første gang på nesten 90 år. Hva kan den inneholde: profeti, politikk — eller noe helt uventet?
Tomáš Garrigue Masaryk var Tsjekkoslovakias første president etter selvstendigheten fra Østerrike-Ungarn i 1918, og satt som president til 1935.
Da han døde i 1937, etterlot han seg et brev han hadde diktet til sin sønn Jan Masaryk – et brev som skulle forbli lukket i en konvolutt med inskripsjonen “lukket inntil 2025”.
Konvolutten ble gitt til det tsjekkiske nasjonalarkivet i 2005 av Antonín Sum, Jan Masaryks siste sekretær. Den har siden vært oppbevart under streng bevoktning.
Nå er dagen kommet: 19. september 2025 ved presidentens sommerresidens i Lány skal konvolutten åpnes – med Tsjekkias president til stede. Det skriver LadBible.
Hva kan vi forvente? Mange håper på noe stort: kanskje en refleksjon som viser at Masaryk forutsa de dramatiske hendelsene i Europa, som nazismen eller kommunismens bølge. Andre mener det kan være mer personlig — siste ord til sønnen, kanskje ikke ment som offentlig vitnesbyrd.
Det er også mulig at ordene ikke har stor politisk tyngde, kanskje de ikke gir det bombeutsagnet mange håper på. Til syvende og sist kommer mye til å avhenge av Masaryks helsetilstand de siste dagene og hvor klar han var til å formulere tanker.
Uansett hva brevet inneholder, er det sjelden man får direkte stemmer fra fortiden som har vært låst bort så lenge — særlig fra en så betydningsfull skikkelse. Når konvolutten åpnes, kan vi få ikke bare et glimt av Masaryks siste tanker, men også spørsmål som rører oss i dag: Hva betyr det å forutsi historien? Og hva gjør vi med visdom som kanskje ble visket bort? Kanskje ord som ble talt for 88 år siden kan gi oss noe uventet nå – noe å tenke på, dele og lære av.
