Hanne HandbergHandler om å kjenne spillets regler.
Han har navnet, tittelen og erfaringen. Likevel bruker Danmarks Prins Joachim «prinse-kortet» sjelden. Fra Washington D.C. deler han hvorfor det er viktig å vite når man skal legge det på bordet.
I Washington D.C., omgitt av diplomater, forsvarsrådgivere og sikkerhetspolitiske spenninger, går en dansk prins rundt som alle andre. Nesten.
Prins Joachim har siden 2023 hatt en sentral rolle ved Danmarks ambassade i USA, hvor han jobber som forsvarsindustriattaché. Det er en jobb som krever både diplomatisk fingerspissfølelse og innsikt i internasjonalt forsvarssamarbeid.
Men det som virkelig får folk til å løfte øyenbrynene, er kanskje hvordan han forholder seg til sin kongelige status.
«Jeg bruker det (prinse-kortet) der hvor jeg vet det har en korrekt effekt», sier han til DR.
Han mener det handler om å kjenne spillets regler. Noen ganger skal man underdrive, andre ganger skru opp. Men å bruke tittelen for ofte, sier han, kan virke «ynkelig». Derfor handler det om timing.
Et godt eksempel er når han holder innlegg i offisielle sammenhenger:
«Det kan gi det lille ekstra som fanger oppmerksomhet. Og med den oppmerksomheten kan man få formidlet viktige budskap og skape reell endring.»
Jobben hans innebærer å bygge bro mellom amerikanske og danske forsvarsinteresser, og åpne dører for dansk forsvarsindustri. Og da kan det være nyttig å ha et navn som vekker gjenkjennelse i rom med tette dører.
Men for Joachim er det ikke bare arbeid. Familien er med på reisen. Etter fire år i Paris og nå snart to i USA, bor han sammen med prinsesse Marie og barna Henrik (16) og Athena (13) i den amerikanske hovedstaden.
«At de er her gir meg roen jeg trenger for å kunne gi alt i jobben», sier han.
Og for barna? Det er en livserfaring han tror de vil takke for senere.
«De blir utfordret på den gode måten, og de vokser på det.»
Prinsen i Washington spretter ikke champagne og vifter med titler. Han står i kaffekø som alle andre, men når det virkelig gjelder, vet han når han skal legge kortet på bordet. Og kanskje er det nettopp derfor det virker.
