Tidligere i år gjennomførte fondet en stresstest som viste at et mer fragmentert verdensbilde med handelsbarrierer og reguleringer kunne redusere verdien med 35 prosent, tilsvarende 7.000 milliarder kroner.
Handelskonflikter og geopolitisk uro
De siste månedene har flere land innført eller varslet tolltiltak. USA har økt tollsatsene, mens andre store økonomier, inkludert Kina, Mexico, Canada og EU, har truet med mottiltak. Dette kan føre til svekket global handel og økte produksjonskostnader, noe som igjen kan påvirke avkastningen på fondets investeringer.
I fondets stresstester ser man for seg at en oppsplitting av verdensøkonomien, med høyere tollsatser og mer proteksjonisme, kan føre til lavere vekst og økt inflasjon. Historisk har lignende økonomiske forhold ført til kraftige børsfall og lavere avkastning på investeringer.
Det skriver E24.
Hvor alvorlig kan et verdifall bli?
Sjeføkonomer peker på at et tap på 35–40 prosent vil være blant de største børsfallene i moderne tid, men understreker at det ikke er usannsynlig. Historien viser at markeder kan ha langvarige nedgangsperioder, og det er ingen garanti for at fondet vil hente seg raskt inn igjen etter et kraftig fall.
Dersom Oljefondets verdi synker til 14.000–15.000 milliarder kroner, kan det bli nødvendig for norske myndigheter å justere oljepengebruken over tid. Likevel anses dette som en håndterbar situasjon, da tidligere budsjetter har ligget godt under handlingsregelen.
Viktigheten av stresstester
Oljefondet har i flere år gjennomført stresstester for å forstå hvordan ekstreme scenarier kan påvirke fondsverdien. Slike analyser bidrar til bedre økonomisk planlegging og sikrer at Norge ikke baserer statsbudsjettet på en forutsetning om at fondets verdi alltid vil forbli høy.
I tillegg til en mer fragmentert verdensøkonomi har fondet sett på andre risikofaktorer, inkludert:
AI-korreksjon, hvor aksjer knyttet til kunstig intelligens faller kraftig etter å ha vært sterkt overpriset.
Gjeldskrise, hvor høy gjeld og politisk usikkerhet skaper en økonomisk nedgang.
Dersom flere av disse scenariene inntreffer samtidig, kan tapene bli enda større enn det som tidligere er beregnet.
Er Norge forberedt på et større tap?
Til nå har Oljefondet stort sett opplevd stabil vekst, men de siste ukene har verdien falt med rundt 1.000 milliarder kroner, blant annet på grunn av markedsuro og en styrket norsk krone.
Historiske erfaringer viser at økonomier med store fond bør ha en betydelig buffer, slik at pengebruken kan justeres gradvis ved et verdifall. Dersom markedene skulle oppleve en periode med stagflasjon, altså høy inflasjon kombinert med svak økonomisk vekst, kan det føre til en enda større utfordring.
Regjeringens oljepengebruk har hittil ligget godt under tre prosent-regelen, men økonomer påpeker at det er viktig å være forberedt på muligheten for store svingninger i fondets verdi i fremtiden.
