Forbrukerrådet mener Klarna bryter regelverket ved å ikke informere om hvor mye kredittkjøp faktisk kan koste. Nå blir saken sendt videre til Forbrukertilsynet.
Når man handler med kreditt eller delbetaling, er det et lovkrav at kundene skal få et klart bilde av de økonomiske konsekvensene. Dette innebærer at alle tilbydere må oppgi et priseksempel med renter, slik det er fastsatt i finansavtaleloven.
Men ifølge Forbrukerrådet unnlater Klarna å gi slik informasjon i sin markedsføring – både på fysiske plakater og i nettbutikker som benytter seg av Klarnas tjenester. Det skriver NRK
"Vi mener at Klarna ikke forholder seg til markedsføringsregelverket for kreditt", sier Guro Sollien Eriksrud, fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet.
Dette har ført til at Forbrukerrådet nå har klaget inn Klarna til Forbrukertilsynet.
Mange forstår ikke kostnaden
Et vanlig argument er at forbrukere selv burde forstå at kreditt og delbetaling kan bli dyrt, men Eriksrud peker på at lovverket har en viktig funksjon nettopp fordi dette ikke er åpenbart for alle.
Forbrukerrådet har mottatt flere henvendelser fra personer som har blitt overrasket over hvor høy regningen ble.
"Vi er redd folk behandler kreditten som sin egen lommebok. Det virker ufarlig når det er kjøp for små summer, men det kan bli veldig mye til sammen. Når rentene begynner å løpe er det mange som får seg en overraskelse over hvor dyrt det kan bli", forklarer Eriksrud.
Klarna svarer – og viser til lovlydighet
Kommunikasjonsrådgiver Yngve Bruksås bekrefter at Forbrukertilsynet har mottatt klagen, men vil foreløpig ikke gå inn i detaljene.
"Vi har mottatt tipset om Klarnas praksis fra Forbrukerrådet. Vi kan dessverre ikke kommentere tipset før vi eventuelt har tatt opp sak angående forholdet", skriver han i en e-post til NRK.
Klarna selv har ikke ønsket å stille til intervju. I en skriftlig uttalelse sier kommunikasjonssjef Joel Hedin:
"Vi har ikke blitt kontaktet av Forbrukerrådet og vet derfor ikke nøyaktig hva saken gjelder. Når det er sagt, følger vi selvfølgelig alle gjeldende lover og regler. Hvis noe må justeres, vil vi selvfølgelig gjøre det raskt. Vi ønsker alltid å kommunisere så tydelig som mulig med kundene våre."
Tidligere saker mot Klarna
Dette er ikke første gang Klarna har vært under tilsyn. I fjor sommer konkluderte Finanstilsynet med at «Kjøp nå, betal senere»-løsninger i praksis utgjør kredittavtaler. Det innebærer at Klarna må gjennomføre kredittsjekk av kundene for å forsikre seg om at de faktisk har evne til å betjene gjelden.
Som en konsekvens av dette må kundene nå gi Klarna samtykke til en kredittsjekk når de velger å utsette betaling.
Denne endringen gjorde at noen valgte å slutte å bruke tjenesten, slik som Yasmin Bougeren.
"Før handlet jeg en del på Klarna, men etter endringen som gjorde at jeg måtte opprette kredittavtale, sluttet jeg. Jeg hadde ikke lyst til å opprette en slik avtale. Det er jo like greit å bare betale med en gang", sier hun.
Venninnen Saya Gajendran deler samme syn.
