Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit har i løpet av 2021 og 2022 tatt opp flere millionlån knyttet til sine private eiendommer, samtidig som de har gjennomført større byggeprosjekter.
Det skriver Børsen.
Allerede i 2002 fikk kronprinsparet en betydelig økning i apanasjen da de tok over Skaugum. Økningen skulle dekke et byggelån på 20 millioner kroner til rehabilitering av hovedhuset. Siden har denne støtten vokst til rundt 84 millioner kroner årlig. Til tross for at det opprinnelige lånet ikke er tinglyst i eiendommene deres, har apanasjen fortsatt å øke, uten at det finnes en offentlig forklaring på hva som skjedde med det opprinnelige lånet.
Nyere dokumentasjon viser imidlertid at Nordea i 2022 tok pant på 16 millioner kroner i en av kronprinsparets Skaugum-eiendommer. Et år tidligere, i desember 2021, ble det også tatt pant for 2,3 millioner kroner i parets fritidsbolig på Uvdal. Ingen av disse lånene ønsker kongehuset å kommentere.
Samtidig har det pågått byggeprosjekter både på Skaugum og ved parets eiendommer. På Skaugum ble et gammelt fjøs revet og erstattet med et nytt lagerbygg. Det ble ferdigstilt i 2023 og er nå leid ut til kjøkkenprodusenten Kvik. Leieinntektene vil kongehuset ikke oppgi, og det er heller ikke kjent hvordan byggearbeidet er finansiert. Lageret inngår i kronprinsens enkeltpersonsforetak, som også driver annen utleievirksomhet på Skaugum.
Også ved fritidseiendommen på Flatholmen i Risør er det planlagt utbygging. I 2021 ble det søkt om å rive den gamle hytta fra 60-tallet for å oppføre en ny hytte tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Prosjektet ble godkjent av kommunen i mars 2022, men har siden ligget stille. Også dette tidsmessig sammenfaller med lånene fra Nordea.
Flatholmen har tidligere vært utleid, men det er uklart om utleie fortsatt pågår. Kronprinsparets hytte i Uvdal har også vært gjenstand for pantsetting, men heller ikke her ønsker kongehuset å gi detaljer.
Kongehuset har avvist å kommentere lånene og de tilhørende byggeprosjektene med henvisning til at dette er privatøkonomi. Det er dermed fortsatt uklart hvilke midler som er brukt til å finansiere disse prosjektene, og hvorvidt apanasjen dekker noen av kostnadene.
