Sofie Hansen
Framover kan det bli kaldere enn normalt, vinterværet slipper ikke taket.
Den bitende vinterkulda ser ut til å fortsette også i tiden framover. Januar ble den kaldeste måneden i Norge siden 2010, og meteorologene tror ikke temperaturene vil stige med det første.
«Det vinterlige kalde været vil fortsette inn i den kommende uka, og sannsynligvis neste uke også», sier vakthavende meteorolog Per Egil Haga til Dagbladet.
Han beskriver situasjonen med to enkle ord: kaldt og tørt.
Stabilt vær over store deler av landet
Den kommende uka blir preget av rolige værforhold mange steder. På Sør- og Østlandet blir det skyet, men lite nedbør fram mot torsdag. Da kan det komme litt etterlengtet snø, særlig sør for Lillehammer.
I Oslo ligger temperaturen rundt fem minusgrader nå, men gradestokken ventes å synke ytterligere mot helga.
Vestlandet har også hatt uvanlig tørre uker bak seg, og det ser ikke ut til å endre seg. I Bergen meldes det klarvær, men også høy luftforurensning. Kommunen anbefaler derfor at ansatte som har mulighet, jobber hjemmefra den kommende uka.
Lengst nord blir det også en rolig vinteruke, men med streng kulde. I deler av Troms og Finnmark kan temperaturen falle ned mot 30 minusgrader, mens kysten kan få enkelte snøbyger.
«Kort oppsummert blir det en kald og relativt tørr uke for hele landet», sier meteorolog Haga.
Gult varsel for skogbrannfare
Selv om mange setter pris på rolig vintervær uten store snømengder, advarer meteorologene om at tørken kan gi uventede konsekvenser.
I deler av Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal er det nå sendt ut gult farevarsel for skogbrann.
I helga oppsto det en kraftig terrengbrann i Ørland etter lek med lighter, og 45 personer måtte evakuere.
«Det tørre været med gress- og lyngbrannfare ser ut til å fortsette i ukene framover», advarer Haga.
Februar kan bli kaldere enn normalt
Meteorologen er forsiktig med å spå nye kulderekorder, men mener det er sannsynlig at februar blir kaldere enn vanlig.
Dagbladet har tidligere skrevet om fenomenet «brå stratosfærisk oppvarming», som kan føre til en lang og uvanlig kald vinter. Dette skjer når temperaturen i stratosfæren stiger kraftig på kort tid, noe som kan forstyrre sirkulasjonen og presse kald luft sørover mot blant annet Skandinavia.
«Dette er et ganske drastisk fenomen, og dersom det slår til, vil vi merke det i hele Nord-Europa», sa Erik Kolstad, forsker ved NORCE Klima og Bjerknessenteret, til Dagbladet den gang.
Haga mener flere trekk ved vinterværet minner om denne typen oppvarming, men han kan ikke slå fast at det er årsaken til kulda.
«Men vi ser at sirkulasjonen i stratosfæren er vesentlig mer svekket nå enn den pleier å være, noe som kan være en del av forklaringen på det kalde været i Skandinavia», sier Haga.
Han tror heller ikke at situasjonen vil endre seg med det første:
«Vi ser ingen vesentlige endringer i værsystemene før rundt månedsskiftet mars-april. Enn så lenge ser det ut til at det blir en kald vinter», sier meteorologen.
