Hanne HandbergEn ny lov forbyr befolkningen å søke etter ukrainske nyhetskilder eller politiske biografier på nett. Bare ett klikk kan koste deg dyrt.
Har du noen gang googlet et navn eller en bok du har hørt om? I Russland kan det nå være nok til å få en bot. Mandag trådte en ny lov i kraft som forbyr russere å søke etter innhold som myndighetene stempler som «ekstremistisk». Listen er på hele 500 sider og inkluderer alt fra ukrainske medier til musikk og politiske biografier.
Et eksempel er selvbiografien til avdøde opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj. Bare det å søke etter boka kan nå være ulovlig. Det skriver TV2.
Ifølge Russland-ekspert Jakob Tolstrup er dette en del av en bevisst og dramatisk utvikling i overvåkningen av befolkningen. «Det er ekstremt. Bare å klikke på en lenke kan være nok til å bli straffet,» sier han.
Bøtene varierer fra rundt 400 kroner til svimlende 40.000, spesielt dersom du for eksempel anbefaler bruk av VPN for å omgå sensuren. Og det er nettopp det myndighetene vil stoppe.
Russlands kontroll over internett og sosiale medier har økt markant de siste årene. Meta-plattformer som Facebook og Instagram ble forbudt i 2022. I august 2025 ble også WhatsApp og Telegram delvis blokkert.
Som erstatning har myndighetene lansert «Max» – en statsstøttet sosial plattform som nå må være installert på alle nye smarttelefoner. Offisielt er det en kommunikasjonsapp. Kritikerne frykter det er et overvåkningsverktøy.
Holdningene i befolkningen er delte. Enkelte, som den russiske borgeren Elena, mener loven er fornuftig: «Hvorfor skal ungdommen søke etter ting de ikke trenger?» sier hun.
Andre, som Natalia fra Moskva, frykter utilsiktede konsekvenser. «Alle kan bli rammet. Du vet ikke alltid hvor et lenkeklikk fører deg,» sier hun.
Tolstrup peker på at det ikke bare handler om kontroll, men også frykt fra myndighetenes side. «Regimet har tatt av fløylshanskene og viser jerngrepet. Men det kan også skape frustrasjon. Plutselig tenker folk: ‘Nå er det nok’.»
Et enkelt nettsøk er ikke lenger uskyldig i Russland. Og mens myndighetene strammer grepet, vokser også spenningen. For hvor går grensen mellom sikkerhet og sensur – og hva skjer når folk ikke lenger vil finne seg i det?
