Fra 2. august gjaldt nye EU-krav for merking av KI-generert innhold.
Reglene rammer særlig selskaper, offentlige aktører og utviklere, mens vanlig privat bruk i utgangspunktet er unntatt.
Skal gjøre KI-innhold lettere å avsløre
EUs KI-forordning stiller nå krav om at innhold som er laget eller endret med kunstig intelligens, skal kunne identifiseres som kunstig.
Reglene gjelder blant annet bilder, video, lyd og tekst. Leverandører av KI-systemer må sørge for at innholdet kan merkes maskinlesbart, for eksempel gjennom metadata, digitale vannmerker eller tekniske løsninger som kan dokumentere hvor innholdet kommer fra.
For KI-systemer som allerede var tilgjengelige før 2. august, blir kravet om maskinlesbar merking først gjeldende fra 2. desember 2026.
Deepfakes må opplyses tydelig
Et sentralt punkt i regelverket handler om såkalte deepfakes. Det kan være KI-lagde eller manipulerte bilder, videoer eller lydopptak som ligner ekte personer, steder eller hendelser så mye at de kan oppfattes som virkelige.
Den som publiserer eller deler slikt innhold, skal opplyse mottakerne om at det er kunstig fremstilt.
Også KI-generert tekst som brukes for å informere offentligheten om saker av allmenn interesse, kan omfattes av krav om åpenhet. Det finnes likevel et unntak dersom teksten er gjennomgått redaksjonelt og noen har et tydelig redaksjonelt ansvar.
Privat bruk er i utgangspunktet unntatt
Reglene retter seg mot leverandører av KI-systemer og virksomheter eller offentlige aktører som bruker dem i arbeid og drift.
En privatperson som lager og deler et KI-bilde på sosiale medier uten kommersielt formål, omfattes derimot normalt ikke av forordningen. Grensen kan bli mindre tydelig dersom aktiviteten skjer som del av en virksomhet eller gir jevnlig økonomisk gevinst. Det skriver den offentlige.
Kommuner, etater og andre offentlige aktører som bruker generativ KI i kommunikasjon, saksbehandling eller tjenester til innbyggerne, må følge kravene når de publiserer KI-generert materiale.
Kan bli dyrt å bryte reglene
Det er gjort enkelte unntak for kunstneriske, kreative, satiriske og fiktive verk. Også her skal det opplyses om at innholdet er syntetisk, men på en måte som ikke ødelegger opplevelsen av verket.
Brudd på kravene kan få store konsekvenser. EU-forordningen åpner for bøter på opptil 15 millioner euro eller 3 prosent av virksomhetens globale årsomsetning, avhengig av hvilket beløp som er høyest.