Fra og med 1. mai trer det i kraft en forskrift som gjør det kostbart for butikker og andre utsalgssteder å nekte kundene å betale med kontanter.
De nye reglene innebærer bøter på opptil 25 millioner kroner – eller inntil fire prosent av virksomhetens årlige omsetning – dersom de ikke etterlever lovpålagte krav om å akseptere kontanter.
Skal sikre inkludering og beredskap
Bakgrunnen for endringen ligger i den nye finansavtaleloven, som ble innført i oktober i fjor. Loven tydeliggjør forpliktelsen næringsdrivende har til å ta imot kontanter. Nå er det også satt økonomiske sanksjoner for dem som bryter reglene. Det skriver DinSide
"Å kunne betale med kontanter gir trygghet og tilgjengelighet for de som ikke har eller er komfortable med digitale betalingsløsninger. Det er dessuten også en viktig del av samfunnsberedskapen," sier barne- og familieminister Lene Vågslid i en uttalelse.
Senterpartiet har lenge kjempet for å lovfeste retten til kontantbruk. Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) var en sentral aktør da loven ble utformet i regjeringsperioden. Hun understreker betydningen av kontanter som en beredskapsmekanisme:
"Kontanter er grunnleggende beredskap, og derfor strammet jeg inn lovverket som justisminister. Strømbruddet i Sør-Europa har vist det med all tydelighet, da det ble umulig å betale med kort eller mobil," sier Mehl.
Hun peker også på hvordan kontanter bidrar til sosial inkludering:
"Det er også mange eldre og andre i samfunnet som sliter med å bruke eller stole på digitale løsninger, og har behov for å bruke kontanter," sier hun.
Forbrukertilsynet skal føre tilsyn
Det er Forbrukertilsynet som har fått ansvaret for å håndheve at virksomheter følger de nye kravene. De har utviklet en egen veileder som gir tydelige føringer for når og hvordan kontantbetaling skal tilbys.
Barne- og familiedepartementet utdyper at forskriften regulerer hvordan gebyrene skal beregnes, og presiserer at de kan bli svært høye dersom bruddene på loven er alvorlige.
