Kathrine Frich
Han legger skylden på Zelenskyj for det hele.
Når globale makter forsøker å megle frem en avtale, kan selv en liten uenighet spore av hele innsatsen.
Diplomater har i månedsvis lansert ideer for å roe ned en av verdens mest spente konflikter. Nå tyder en heftig offentlig meningsutveksling på at en sentral aktør ikke er interessert i å spille med.
Avvisning og krav
Etter et asiatisk sikkerhetstoppmøte i Baku 15. oktober anklaget Russlands utenriksminister Sergej Lavrov Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for å ha avvist Washington.
Ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS støttet Moskva en drivstoffavtale kjent som «dieselavtalen» som ble fremsatt av USAs president Donald Trump. Kyiv valgte en helt annen vei.
Lavrov fortalte journalister at den ukrainske lederen heller ville be om Patriot-luftvernmissiler slik at hans styrker kan fortsette å angripe russiske oljeraffinerier. For Kremls toppdiplomat var avvisningen av det amerikanske forslaget ingen liten uenighet.
«Dette er en direkte og dessuten grov utfordring rettet mot president Trump, som aktivt støttet denne avtalen og offentlig har uttalt dette ved mer enn én anledning,» sa Lavrov, ifølge TASS. Han la til at den ukrainske presidenten oppfører seg som om det internasjonale samfunnet skylder ham alt, samtidig som han ikke gir noe tilbake.
Ingen pause i sikte
Rykter om en bredere løsning har også svirret i amerikanske aviser som Washington Post og New York Times. Lavrov avviste disse mediene som en «lekkasjefabrikk» og bemerket at Moskva ikke har sett noen offisielle fredsforslag.
Og kampene vil ikke stoppe med det første. TASS rapporterte at Lavrov utelukket å stanse Russlands militære kampanje i Ukraina, og argumenterte for at Zelenskyj har satt umulige betingelser for å unngå å holde en nasjonal avstemning.
«Det blir ingen våpenhvile slik at han [Zelenskyj] kan bringes til fornuft igjen og pumpes full av våpen,» uttalte Lavrov, ifølge byrået. Mens vestlige regjeringer jevnlig endrer strategier, insisterte han på at Russlands kjerneobjektiver forblir faste.
Regionale transittplaner
Utover krigen i Ukraina spurte journalister ministeren om sørkaukasisk diplomati under hans stopp i Aserbajdsjan.
Ifølge TASS bemerket Lavrov at verken Armenia eller Aserbajdsjan ennå har bedt Moskva om å bli med i transittprosjektet «Trump-ruten», selv om Russland står klar til å hjelpe.
I stedet ser Moskva frem til det neste regionale toppmøtet med Iran, Tyrkia, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Lavrov fortalte journalister at Baku kunne være vertskap for det neste utenriksministermøtet, etterfulgt av et møte i Jerevan.
