Prinsesse Märtha Louises veldedige stiftelse har i 2024 nådd en historisk milepæl. Med en egenkapital som for første gang overstiger 17 millioner kroner, viser fondets ferske årsregnskap en positiv utvikling det er verdt å merke seg.
Regnskapet, som nylig ble offentliggjort i Brønnøysundregistrene, bekrefter at givergleden er tilbake – og det med styrke.
Investeringsstrategi og forvaltning
Fondets midler er strategisk plassert i ulike investeringer, inkludert obligasjoner, aksjer og verdipapirfond – mange av dem i form av KLP-aksjer, som gir andeler i børsnoterte selskaper. Ifølge kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff, Guri Varpe, er det langsiktige forvaltningsprinsipper som ligger bak veksten:
"Økningen i egenkapital skyldes akkumulert overskudd over tid. Overskuddene skyldes god avkastning av kapitalforvaltningen. Kapitalen forvaltes ut fra et evigvarende perspektiv", sier hun til TV 2.
Fordeling av midlene
Kapitalen i stiftelsen deles inn i to hovedkategorier:
Grunnkapital: Fondets faste kjernekapital, som utgjør ca. 11,5 millioner kroner. Den består av oppstartskapital samt gaver og bidrag, og er urørlig.
Fri kapital: Avkastningen fra investeringene utgjør rundt 6,2 millioner kroner. Denne kapitalen brukes etter styrets vurdering til å støtte barn med funksjonsnedsettelser under 16 år – i tråd med fondets formål.
All administrasjon av fondets økonomi utføres uten vederlag av Det kongelige hoff. Dette betyr i praksis at ingen mottar lønn eller profitt fra arbeidet – alt går til veldedige formål. Det skriver TV2
Historisk løft
En gjennomgang av fondets regnskaper fra 2009 og frem til i dag viser en jevn, oppadgående trend i egenkapital. I 2009 var beløpet på rundt 13 millioner kroner, men har siden steget med noen svingninger.
Årene 2023 og 2024 har vært spesielt gode – i fjor økte overskuddet med nesten tre millioner kroner, og årets tall er altså rekordhøye.
TV 2 har undersøkt alle tilgjengelige regnskaper, og konkluderer med at fondet aldri tidligere har hatt høyere kapital.
Veldedig støtte i praksis
I 2024 ble det delt ut midler til totalt 28 ulike organisasjoner som arbeider med barn med spesielle behov. Blant mottakerne var foreninger som jobber med barn med ADHD, autisme, skoliose og diabetes.
På fondets Facebook-side har flere uttrykt sin takknemlighet for støtten:
"Vi takker hjerteligst for tildelte midler, dette gikk til bowling for våre medlemmer. Med stor suksess", skriver Autismeforeningen i Norge.
"Det var en fantastisk gledelig nyhet å bli innvilget tilskudd, vi gleder oss til flere dager i terapibassenget med barn og unge i organisasjonen. Tusen takk for støtten", uttaler Norsk Tourette Forening.
Ifølge Slottets offisielle nettsider deler fondet i gjennomsnitt ut rundt 450.000 kroner årlig. I 2024 var dette beløpet ca. 15.000 kroner høyere enn vanlig.
Giveren vender tilbake
Et tydelig tegn på økt engasjement er det høye antallet donasjoner. I 2013 fikk fondet bare 36 kroner i gaver – i skarp kontrast til årets 87.000 kroner. Det er det nest høyeste beløpet fondet har mottatt siden 2009, kun slått av 2014 da summen bikket 328.000 kroner.
Til sammenligning var gavebeløpet i både 2022 og 2023 på skarve 500 kroner.
Varpe forklarer at det finnes et eget gavereglement, og at større gaver offentliggjøres i regnskapet. Det har ikke vært registrert én stor donasjon i 2024, noe som tyder på at de 87.000 kronene kommer fra mange små givere:
"Ingen større donasjoner er nevnt i notene i årsregnskapet, som betyr at det ikke er én stor donasjon som utgjør donasjonene på 87.000 kroner, men flere av mindre størrelse."
Prinsessens rolle
Selv om Prinsesse Märtha Louise ikke lenger representerer det norske kongehuset offisielt, fungerer hun fortsatt som daglig leder for fondet. Søknader om støtte behandles fortsatt av Det kongelige hoff.
Prinsessen er kontaktet gjennom sin manager, men har ikke ønsket å kommentere. Manageren viser til Guri Varpe som korrekt talsperson i denne sammenheng.
