Gigantiske skrapemerker på havbunnen mellom Skandinavia og Storbritannia avslører hvordan kolossale isfjell herjet under istiden – og kan gi oss svar om fremtiden til Antarktis.
Ifølge en ny artikkel fra den danske vitenskapssiden Illustreret Videnskab, har forskere gjort et oppsiktsvekkende funn på havbunnen i Nordsjøen.
Ved hjelp av data samlet inn under jakten på olje og gass, har man oppdaget enorme skuremerker etter isfjell som har ridd bølgene for 18 000 år siden – og det kan si noe om hvordan Antarktis kommer til å oppføre seg i fremtiden.
Iskald fortid med global effekt
Under den siste istiden, som varte fra for 115 000 til rundt 11 700 år siden, var store deler av Nord-Europa og Nordsjøen dekket av is.
På det kaldeste – mellom 26 000 og 19 000 år siden – var isen så massiv at det globale havnivået steg betydelig da den smeltet.
Den gangen var havnivået i Nordsjøen mye lavere enn i dag, og havbunnen i sør lå faktisk over havoverflaten.
Resultatet? Geologiske spor – som nå gir forskerne en tidsmaskin rett ned i havets gjørmete dyp.
Skuremerker etter gigantiske isfjell
Et forskerteam fra British Antarctic Survey har oppdaget digre riper og spor på bunnen av Nordsjøen, laget av isfjell på størrelse med små byer.
Disse isfjellene drev forbi kysten av Storbritannia da isen trakk seg tilbake for mellom 20 000 og 18 000 år siden.
Ved hjelp av seismiske data kunne forskerne skimte disse sporene som flere meter lange striper skjult under lag med tykk gjørme.
Kan si noe om Antarktis’ fremtid
De enorme skrapemerkene ble laget av isfjell som var fem til ti kilometer brede og flere hundre meter tykke – omtrent som dagens kjente isfjell i Antarktis, som A23a og A68a.
Derfor tror forskerne at det også fantes tilsvarende massive ishyller i det isdekkede Storbritannia og Nordsjøen før, og at disse brøt av isfjell på lignende vis som i dag.
Sporene forteller mer enn bare historie
De rette skrapemerkene på havbunnen går nemlig over i snodde spor – noe som antyder at de gigantiske isfjellene har delt seg opp i mindre biter etter hvert som temperaturen steg.
Med andre ord: isfjellene smeltet og brøt opp mens klimaet ble varmere.
Og det samme ser vi nå: I 2021 begynte det enorme isfjellet A68a å dele seg opp, og det samme skjedde i 2002 med isfjell fra Larsen B-ishylla – noe som førte til havnivåstigning.
Fortidens spor kan varsle fremtidens klimakaos
Forskere mener at denne oppdagelsen kan gi verdifull innsikt i hva som skjer når Antarktis’ ishyller kollapser.
Det handler ikke bare om fortidens istider, men om planetens fremtid:
Hvordan gigantiske isfjell og smeltende is kan endre havnivå og klima globalt.