Et nytt forsøk på å fjerne den såkalte «samordningsfella» ble nylig nedstemt i Stortinget. Forslaget, som kom fra Fremskrittspartiet (Frp), kunne ha kostet staten opptil 15 milliarder kroner – og det fikk derfor ikke flertall.
Hva er «samordningsfella»?
Regelen rammer offentlig ansatte som fortsetter å jobbe etter fylte 67 år. For dem som er født mellom 1944 og 1953, betyr dette at pensjonen faktisk blir lavere jo lenger de står i jobb. Også personer født mellom 1954 og 1962 blir berørt, men i litt mindre grad.
Steinar taper over 80.000 kr i året
81 år gamle Steinar Evensen er en av mange som har blitt skadelidende. Etter et langt yrkesliv som kommuneansatt, valgte han å jobbe litt lenger – men det kostet ham dyrt. Nå mister han over 80.000 kroner i pensjon hvert eneste år. Det skriver Fagbladet
Dagfinn Olsen fra Frp trakk frem Steinars historie i Stortinget og uttalte:
"Samordningsfella er dypt urettferdig."
Frps forslag gikk ut på å fjerne denne regelen helt, slik at det ikke lenger skal straffe seg økonomisk å stå i jobb etter fylte 67.
Kostbart og komplisert
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) viste til at en slik endring ville blitt svært dyr: Rundt 10 milliarder kroner framover, pluss 5 milliarder ekstra dersom loven skulle gjelde tilbake til 2011.
Hun sa fra talerstolen:
"Vi vil ikke lykkes med å sikre fremtidens pensjoner om vi fortsetter å skyve regninga foran oss ved stadig å justere på regelverket."
Ifølge Brenna har saken vært oppe hele syv ganger i Stortinget, og også Frp har tidligere stemt imot endringer. Hun understreket at det er vanskelig å gjøre noe med dette nå, særlig fordi mange av dem som rammes allerede er pensjonister.
Uenighet blant partiene
Fra Høyre var Henrik Asheim tydelig på at debatten ofte tas opp av partier i opposisjon, men at realiteten er langt mer komplisert:
"Det er ikke bare å knipse med fingrene og løse dette."
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen var derimot svært tydelig. Han har kjempet mot samordningsfella i mange år, og kalte den en «skamplett». Han ønsket at loven skulle endres med tilbakevirkende kraft, helt tilbake til 2011.
Fagbevegelsen støtter forslaget
Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag har stått bak Frps initiativ. Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag sa nylig til Fagbladet at både forbundene og LO mener det er på høy tid å rette opp uretten.
Arbeiderpartiets Per Vidar Kjølmoen forklarte at årsaken til de urettferdige utslagene ligger tilbake i 2009, da partene i arbeidslivet ikke klarte å bli enige om en ny modell for offentlig tjenestepensjon. I stedet gjorde man bare nødvendige justeringer til den nye folketrygden.
– Noen kull kom dårligere ut, erkjente Kjølmoen, men la til at man valgte å bruke ressursene på å sikre AFP – slik at flere kunne gå av tidligere med god pensjon.
Snart er det over
For de som er født fra 1963 og senere, gjelder ikke samordningsfella. De omfattes av et nytt regelverk som i stedet belønner dem som står lenge i jobb. Dermed vil denne typen pensjonstap forsvinne i fremtiden.
