Etter sommerens hovedopptak til høyere utdanning er det mange unge som kaster seg ut i et hett leiemarked. Dessverre er det ikke bare boligsøkere som er aktive – også svindlerne har skrudd opp tempoet, spesielt i sosiale medier.
"Svindlere utnytter situasjonen, og unge uten erfaring er mest sårbare", sier sikkerhetsspesialist Torgeir Pettersen i Frende Forsikring.
Ifølge en Norstat-undersøkelse gjennomført for Frende, har én av tre nordmenn opplevd digital svindel.
De under 30 år er overrepresentert blant ofrene, og mange har trolig blitt lurt i forbindelse med falske leieannonser.
Slik lurer de deg
Svindlerne benytter seg gjerne av gamle annonser fra nettsteder som Finn.no, og kopierer innholdet til nye, falske annonser – ofte publisert i Facebook-grupper for boligformidling.
"De tilpasser bilder og tekst, og legger til vanlige ting du forventer å se i en utleieannonse, som pris per måned og hva som er inkludert i leien", sier Pettersen.
Typisk for disse falske annonsene er at prisen virker uvanlig lav, og at kontaktinformasjonen er en e-postadresse – ikke telefonnummer eller direkte chat.
"Ofte kan månedsleien virke for god til å være sann. Det er da alarmklokkene bør ringe", advarer han.
Taktikken: stress, falske løfter og press
Dersom man tar kontakt med svindleren, starter ofte et profesjonelt og tillitsvekkende svarspill. De tilbyr å holde av boligen, men beklager at visning ikke er mulig – for eksempel fordi de "er på ferie".
"I tillegg må du betale et depositum og sende en kopi av en legitimasjon, som for eksempel passet ditt", sier Pettersen, og fortsetter:
"Svindleren stresser deg gjerne på tid og sier at flere andre er interesserte."
Mange unge lar seg presse til å overføre penger og dele personlige dokumenter – og da er skaden allerede skjedd.
Konsekvensene kan bli alvorlige
Å bli lurt i en utleiesvindel kan medføre både økonomiske og personlige tap. Pengene du har sendt, er tapt, og i verste fall kan noen misbruke identiteten din.
"Passet ditt inneholder nok informasjon til at svindlerne kan utgi seg for å være deg", forklarer Pettersen.
"De kan for eksempel opprette kontoer hos kryptobørser, banker og andre finansselskaper der hvitvasking eller bedragerier er målet."
Han påpeker også at pass og annen ID kan bli solgt videre på mørke markedsplasser, eller brukes i andre, mer målrettede svindelforsøk.
"Derfor må du være kritisk til hvem du deler legitimasjonen din med, og sørge for at du sender den over på en sikker metode som for eksempel Digipost."
Typiske faresignaler – se opp for dette:
1. Lav månedsleie:
Er prisen for god til å være sann? Da er den ofte nettopp det.
2. E-post som eneste kontaktmetode:
Sjekk e-postadressen nøye, og søk den gjerne opp. Hvis den dukker opp i andre mistenkelige annonser, bør varsellampene blinke.
3. Visning er "ikke mulig", men du må betale:
Utleier krever kanskje både legitimasjon og depositum – før kontrakten er signert. Det er et rødt flagg.
4. Bildene virker kjente:
Bruk bildesøk via Google eller mobilkamera for å se om bildene allerede finnes i andre annonser.
5. Dobbeltsjekk opplysningene:
Undersøk hvem som eier boligen på kartverket.no, og sjekk om utleieren har en troverdig profil på Facebook, 1881 eller Gule Sider.
Dette bør du gjøre ved mistanke om svindel
Avslutt kontakten umiddelbart hvis noe virker mistenkelig.
Rapporter annonsen til Facebook og administratoren for gruppen eller tjenesten.
Hvis du har sendt ID, følg Datatilsynets råd for ID-tyveri, og sjekk om forsikringen din dekker det.
Betalt depositum til en svindler? Kontakt banken din umiddelbart og spør om de kan stoppe betalingen.
Kilder: Frende Forsikring
