Amandus Molland Karlson
En svensk professor beskriver utviklingen som dramatisk.
Mens Norge har rundt 3000 innsatte, kan Sverige på sikt ende med hele 36.000 personer i fengsel eller varetekt.
Svensk kriminalpolitikk er i ferd med å gjennomgå store endringer.
Flere handlinger skal kunne straffes, straffene blir strengere og flere dømte skal sitte lenger bak murene.
Konsekvensen kan bli et enormt behov for nye fengselsplasser.
Ifølge beregninger fra den svenske Kriminalvården kan Sverige på lengre sikt trenge plass til opptil 36.000 innsatte og personer i varetekt.
Til sammenligning har Norge rundt 3000 innsatte og totalt 3650 fengselsplasser.
Kan bli blant landene med flest innsatte
Linda Gröning, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen, reagerer på hvor omfattende endringen kan bli.
Hun mener Sverige kan ende helt i toppen i Europa når man ser på antall innsatte i forhold til folketallet. Det skriver forskning.no.
Allerede fra 2024 til 2025 økte andelen fengslede i Sverige med 15 prosent.
I 2025 hadde Sverige nærmere 110 innsatte per 100.000 innbyggere. Norge hadde 54.
Dersom de svenske prognosene slår til, kan forskjellen bli langt større i årene som kommer.
Sverige har et annet kriminalitetsproblem
Utviklingen må samtidig sees i sammenheng med kriminaliteten Sverige har vært rammet av.
Professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, Thomas Ugelvik, peker på at Sverige har langt større problemer med grov vold og skyting enn Norge.
Men de nye reglene handler ikke bare om gjengkriminalitet.
Svenske myndigheter skjerper straffene på en rekke områder.
Det gjelder blant annet seksuelle krenkelser, bedragerier mot eldre, æresrelatert vold, ekteskapstvang og enkelte former for kjøp av seksuelle tjenester.
Sverige har også innført en egen bestemmelse om psykisk vold.
For enkelte personer som gjentatte ganger begår grove voldsforbrytelser eller seksuallovbrudd, kan resultatet bli livstid i fengsel.
Vil straffe gjengkriminalitet hardere
Fra 1. august skal straffverdien som hovedregel dobles dersom et lovbrudd har forbindelse til et kriminelt nettverk.
Det er også blitt strengere straff for å trekke mindreårige inn i kriminalitet.
Samtidig diskuteres straffbarhetsalderen.
Regjeringen ønsket først å senke den fra 15 til 13 år for enkelte svært alvorlige lovbrudd. Forslaget møtte kraftig motstand og ble trukket.
Nå ventes det i stedet et forslag om at 14 år skal være den laveste alderen i slike saker.
Kan koste opptil 70 milliarder i året
Det er ikke bare antallet innsatte som kan øke kraftig.
Sverige må også bruke enorme summer på å bygge ut kriminalomsorgen dersom planene blir gjennomført.
I første omgang skal kapasiteten økes med 11.000 faste fengselsplasser.
På lengre sikt anslår en svensk offentlig utredning at det kan bli behov for rundt 34.000 fengselsplasser og kapasitet til totalt 36.000 personer i fengsel og varetekt.
Innen 2040 kan kriminalomsorgen trenge rundt 36.000 årsverk.
Den årlige kostnaden er anslått til mellom 65 og 70 milliarder svenske kroner.
Ikke fordi kriminaliteten skal tredobles
Det kraftige behovet for fengselsplasser betyr ikke at svenske myndigheter forventer tre ganger så mye kriminalitet.
Forklaringen ligger først og fremst i selve straffesystemet.
Flere lovbrudd skal føre til fengselsstraff, samtidig som mange dømte skal sitte inne lenger enn tidligere.
Det kan føre til at langt flere mennesker befinner seg bak murene samtidig.
Også venstresiden vil bygge ut
Den strengere linjen er heller ikke bare et prosjekt for den svenske høyresiden.
Socialdemokraterna ønsker også en omfattende utbygging av kriminalomsorgen og står på flere områder nær Moderaterna i kriminalpolitikken.
Partiet mener likevel at regjeringen har gått for langt på enkelte områder og undervurdert hva endringene vil koste.
Vänsterpartiet er særlig kritisk til strengere straffer for barn og unge, mens Miljöpartiet ønsker en bredere gjennomgang før flere endringer blir vedtatt.
Kan Norge følge etter?
Spørsmålet er om den svenske utviklingen også kan påvirke Norge.
Gröning peker på at de nordiske landene ofte ser til hverandre når lover skal endres.
Det betyr likevel ikke at Norge automatisk vil følge Sverige.
Norge og de andre nordiske landene har lenge vært kjent for relativt lave straffenivåer og stor vekt på rehabilitering.
Sverige kan nå være på vei bort fra deler av denne tradisjonen.
Dersom de mest omfattende planene blir gjennomført, kan forskjellen mellom norsk og svensk kriminalpolitikk bli langt større enn den er i dag.
