Det mest regntunge stedet i landet var 19 prosent våtere enn normalt, viser en ny rapport fra Yr.
2024 er over, og med det følger også målingene for hvordan været har vært i det ganske land.
Fjoråret ble både det tredje varmeste og det tredje våteste året målt hittil, og det har kommet 15 prosent mer nedbør enn normalt.
Her regnet det mest
Og særlig ett sted regnet det ekstra mye.
På målestasjonen Gullfjellet i regnbyen Bergen falt det så mye som 4.841 millimeter nedbør i fjor.
Og selv om Bergenserne er vant til regn, så er dette hele 19 prosent mer enn normalt.
Tett etterfulgt kommer Brekke i Gulen i Vestland hvor det kom 4.024,3 mm nedbør i løpet av året (15 prosent mer enn normalt) og Lurøy i Nordland hvor det kom kom det 31 prosent mer nedbør enn det som er normalt for området - hele 4.005,8 mm.
Her var det varmest
Det ble også satt varmerekorder flere steder.
I Nordland, Troms og Finnmark var 2024 det varmeste året som er registrert noen gang.
De nye rekordene er 1,3 grader mer enn normalt i Nordland, og 1,5 grader over normalen i både Troms og Finnmark.
"I fjor var temperaturen i Finnmark under normalen bare i januar og april. I de andre månedene var temperaturen over normalen. Spesielt var perioden juni til september varm", sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt til NRK.
Satte rekord
I november i fjor herjet ekstremværet "Jakob" på Vestlandet. Dette medførte at det regnet så mye på Øvstedal i Voss at tettstedet stakk av med årets høyeste nedbørsdøgn. Det vil si døgnet hvor det regnet aller mest i 2024.
Da falt det hele 175,5 millimeter nedbør på stedet i løpet av ett døgn.
Slik blir det fremover
"2024 føyer seg rett inn i utviklingen vi har sett og forventer, med stadig varmere klima og mer nedbør i Norge, sier Hans Olav Hygen", klimaforsker ved Meteorologisk institutt til NRK.
Global oppvarming og mer nedbør henger sammen i Norge, og prognoser viser at det kommer til å bli våtere på våre breddegrader i årene fremover.
"Når det blir varmere, kommer det også til å regne mer. Det fordamper mer vann fra verdenshavene, og vannet skal jo ned igjen. Så derfor blir det mer nedbør. Atmosfæren kan også holde mer vanndamp, og det gir kraftigere og mer langvarig regn", sier Asgeir Sorteberg, som er professor i meteorologi ved Universitetet i Bergen og en del av Bjerknessenteret oog legger til:
"Det er ingen tvil om at vi går inn i en verden som kommer til å bli betraktelig våtere. Og der mer av nedbøren faller som regn og mindre som snø."
