For 48 år siden drømte Tizi Hodson, som kommer fra den lille britiske landsbyen Gedney Hill, om å bli stuntsjåfør. Da hun så en stillingsannonse for drømmestillingen, sendte hun umiddelbart søknaden i posten.
Tizi ventet spent på å høre fra arbeidsgiveren, men hun fikk aldri svar. Jeg sjekket postkassen min hver dag i håp om å få svar på søknaden min, og jeg ble skuffet fordi jeg virkelig ønsket å bli stuntsjåfør, sier Tizi til BBC ifølge DN.
Nylig, nesten fem tiår etter at hun sendte inn søknaden sin, mottok hun et interessant brev. På konvolutten var det et varsel fra det lokale postkontoret: «Forsinket levering». Da Tizi åpnet brevet, ble hun overrasket over å finne sin gamle søknad om stuntsjåførjobben.
Det viste seg at søknaden var oppdaget etter nesten 50 år og trolig hadde ligget bortgjemt i en skuff på posten i alle år.
Morsom detalj
Da hun leste søknaden på nytt, oppdaget hun at hun med vilje hadde unnlatt å nevne at hun var kvinne. Tizi mente at kvinner på den tiden ikke ville ha mulighet til å få jobben, så hun valgte å holde kjønnet hemmelig i søknaden.
"Jeg skrev til og med at jeg ikke hadde noe imot å brekke noen bein fordi jeg var vant til det," sier hun.
Selv om hun aldri fikk muligheten til å jobbe som stuntsjåfør, har Tizi aldri mistet lysten på nye eventyr. Gjennom årene har hun jobbet med slanger, vært hestehvisker og mye mer.
"Hvis jeg kunne snakke med mitt yngre jeg, ville jeg bedt henne gjøre alt jeg har gjort. Jeg har hatt det fantastisk, selv om jeg har brukket noen få bein," sier hun.
Tizis historie viser at plan B og C kan være like gode som plan A – kanskje enda bedre.
