Ville hunden eller katten din faktisk spise deg hvis du døde alene?

Det høres brutalt ut, og det er ikke akkurat en tanke man liker å dvele ved. Likevel er spørsmålet overraskende vanlig, og svaret er litt ubehagelig. Ja, det kan skje. Og det handler ikke om at kjæledyret plutselig slutter å like deg, men om helt grunnleggende overlevelsesinstinkter kombinert med menneskelige omstendigheter.

Dyreeiere tenker ofte på hunden eller katten som familie. De deler hjemmet med oss, følger oss i hverdagen og reagerer på følelser og rutiner. Men de er fortsatt dyr, og når de blir stengt inne uten mat og uten at noen kommer, kan instinktene ta over.

Det finnes mange dokumenterte tilfeller

Fagfolk innen rettsmedisin og obduksjon kjenner fenomenet godt. Når mennesker blir liggende døde i hjemmet i flere dager eller uker sammen med kjæledyr, forventer man ofte å finne spor etter at dyrene har bitt, klort eller spist på kroppen.

Det finnes ikke store langtidsstudier som viser nøyaktig hvor ofte det skjer, men antallet enkeltsaker er høyt nok til at det har blitt et eget tema i rettsmedisinsk litteratur. Det brukes blant annet for å skille mellom skader som har oppstått før døden, og skader som kommer etterpå.

Det handler ofte om sult, ikke aggresjon

Veterinærfaglige eksperter beskriver dette som en ren overlevelsesreaksjon. Når et kjæledyr blir innestengt, ikke får mat, og eieren ligger stille uten å reagere, kan dyret begynne å oppfatte situasjonen på en ny måte.

Dyret registrerer lukt, fravær av bevegelse og mangel på mat. Det som tidligere var en trygg person, blir også en potensiell matkilde når sulten blir sterk nok. Instinktet handler da om å overleve, ikke om følelser.

Noen dyr begynner tidligere enn man tror

I enkelte tilfeller starter det tidligere enn etter flere dager. For eksempel kan et dyr først forsøke å få respons, slik man ofte ser når hunder slikker i ansiktet eller dytter på eieren. Hvis det er blod, sår eller en lukt som trigger nysgjerrighet, kan slikking og forsiktig biting utvikle seg videre.

Noen rettsantropologer har pekt på at små hunder eller katter ofte starter med ansiktet, nesen eller fingre. Det kan være fordi det er mykere vev, eller fordi dyret allerede er tett på disse områdene når det prøver å få kontakt.

Hunden er ofte mer sannsynlig enn katten

Mange antar at det er katten som først ville ha begynt å spise, men fagfolk sier at hunder faktisk oftere gjør dette, og gjerne mer omfattende.

Katter har en tendens til å spise små mengder mykt vev, som nese, ansikt og fingertupper. Hunder, særlig større hunder, kan derimot fortsette langt mer, og kan i noen tilfeller konsumere store deler av kroppen hvis de får nok tid.

Forklaringen er biologisk. Hunder er naturlige åtseletere og mer avhengige av mennesker som matressurs. De vil gjerne lete etter hundemat først, men hvis de er fanget inne uten noe annet, vil mange klare å overleve ved å spise det som finnes.

Katter beholder mer av jaktinstinktene sine. En utekatt kan i teorien finne mat ved å jakte smådyr eller insekter. I tillegg er en liten katt fysisk mindre egnet til å “angripe” et stort dyr som et menneske, selv om det kan skje.

Mange dyr i hjemmet øker risikoen

Et annet mønster handler om situasjoner der personer har veldig mange kjæledyr og samtidig ikke klarer å ta vare på dem godt nok. Når dyr lever underernært i trange og utrygge forhold, kan risikoen bli større dersom eieren dør hjemme.

Det finnes dokumenterte tilfeller der mennesker har blitt funnet etter lang tid, med mange dyr fanget inne i boligen, og der dyrene har spist store deler av kroppen før noen oppdaget dødsfallet.

Veterinærer og sosialarbeidere som jobber med slike situasjoner beskriver dem som krevende, fordi det ofte handler om ensomhet, psykiske problemer og sterke følelsesbånd mellom eieren og dyrene. Det skriver popular science.

Det er et spørsmål om ensomhet og tid, ikke om kjærlighet

Et viktig poeng i artikkelen er at dette som regel skjer i hjem der mennesker bor alene og blir liggende uoppdaget. Dyret har ingen vei ut, ingen hjelp, og ingen mat. Derfor er det ikke slik at kjæledyret “velger” å spise eieren som en slags handling. Det skjer fordi dyret er fanget i en ekstrem situasjon.

Hva kan man gjøre for å forhindre det

Det kan føles mørkt å tenke på, men det finnes praktiske tiltak som reduserer risikoen, både for deg og dyret.

Det viktigste er å sørge for at noen alltid vil merke raskt hvis du ikke svarer. Det kan være et fast daglig kontaktpunkt med familie eller naboer, en avtale om at noen sjekker innom, eller teknologiske løsninger som varsler hvis noe uvanlig skjer.

For dyrets del handler det om at det ikke skal bli sittende alene i flere dager uten mat og vann.

Det ubehagelige svaret er likevel enkelt

Ja, det kan skje at hunden eller katten din spiser deg hvis du dør alene og ikke blir funnet på lenge. Men det er ikke personlig, og det er ikke et tegn på at dyret ikke var knyttet til deg.

Det er biologi, sult og en situasjon der dyret gjør det som skal til for å overleve.