Jubelsalamien har vært en kjær gjest på norske frokostbord i snart en mannsalder. Og visste du at den jublende pølsa fylte 50 år i fjor? Men veien dit var alt annet enn rett fram.
For selv om spekepølsa først ble produsert i 1957, er det et annet jubileum man jubler over.
Historien begynner på 1970-tallet – nærmere bestemt i 1971. Da kom det en ny regel som forbød bruk av kunstig farge i spekepølser. Hos Grilstad-fabrikken på Ranheim i Trondheim ble det full krise. Den røde fargen på salamien – den som gjør at pølsa ser fristende ut – forsvant.
Resultatet? Grå og trist spekepølse som så mer ut som kjøttkake enn noe du vil legge på brødskiva.
Da var gode råd dyre.
Grilstad-gjengen kastet seg rundt. Løsningen måtte komme fra pølsenes hjemland – Tyskland. Der lærte de at hemmeligheten ligger i presisjon, temperaturkontroll og røyking. Så da ble det bygd ny fabrikk, med fancy klimaanlegg og moderne røykeutstyr.
Men teorien holdt ikke helt i praksis. Pølsene var fortsatt grå. Folk rev seg i håret.
Helt til en tidlig morgen i 1974 – nærmere bestemt 27. september – da produksjonssjefen ringte eier Anton Jensen med de magiske ordene: "Vi har lyktes!"
Jensen var så gira at han spratt rett ut av senga i pysj og tøfler, kjørte til fabrikken og fikk heist flagget til topps. Det var endelig rødfarge på pølsa igjen – helt uten kunstig farge. Den store gleden ga pølsa navnet Jubelsalami. En rød revolusjon var født.
En norsk klassiker
Siden den gang har Jubelsalamien vært en trofast favoritt. Og den står seg fortsatt. I dag produserer Grilstad-fabrikken tonnevis av spekepølse – opptil 15 tonn på en god dag. I januar slo de til og lagde hele 100 tonn.
Mye har endret seg siden 70-tallet – produksjonen er digitalisert og moderne – men én ting rører de ikke: Oppskriften. For da de prøvde å justere litt for noen år siden, raste salget og klagene strømmet inn.
Det skriver nettstedet til FriFagbevegelse i en artikkel som hyller Norges mest kjente salami.
Foto: Grilstad
Slik lager de Jubelsalami
Lurer du på hvordan jubelpølsa blir til? Her er oppskriften:
Kjøtt og fett kvernes og blandes med salt, krydder og bakteriekulturer.
Farsen fylles i tarm.
Modningstid: Pølsa henges til røyking og fermentering (syrning) før den tørkes i klimarom.
Tarmen fjernes på de store pølsene.
Skives opp, pakkes – og er klar til å lande på brødskiva di!
Det hele startet i grått, men endte i jubel. Og i dag er det vanskelig å se for seg en norsk matpakke uten denne røde klassikeren.
