Det var en rolig ettermiddag med få passasjerer på bussen, da en mor med sine to barn gikk om bord i bussen til Peter Reindl.
Moren hadde en baby i barnevogn og med seg en tre år gammel gutt. Peter forteller hvordan han ble møtt med smil da han vinket til gutten.
Heldigvis så han under bussturen flere ganger på den tre år gamle gutten i speilet. Hvis det ikke hadde vært for Peter, hadde det kanskje tatt lengre tid før moren la merke til at gutten hadde sluttet å puste.
Gutten satt på fanget til moren og den oppmerksomme bussjåføren la merke til at ansiktet hans ble uttrykksløst og han sluttet å svare.
— Da jeg så meg tilbake i speilet, merket jeg at noe var galt, sier Peter Reindl til Hallands Nyheter.
Guttens mor, Carolina Haglund, sier til avisen at gutten John nettopp hadde sagt at han var sliten. Plutselig fant hun ham veldig varm, tok av seg hatten og satte ham på setet. Like etter ble leppene hans helt mørke og han hørtes ut som om noe hadde gått galt i halsen.
Bussjåføren stoppet bussen og ringte ambulansen, mens moren forsøkte å hjelpe John. Tidligere hadde gutten hatt episoder med feberkramper, og moren hadde mistanke om at det også kunne være det som skjedde nå. Han begynte å puste normalt igjen, men var desorientert og hadde problemer med å kommunisere.
Da ambulansen kom, hadde de ikke plass til å ta både moren og babyen som lå i barnevognen.
Så tok Peter en rask avgjørelse og kjørte moren til sykehuset i bussen.
Moren forteller at sykehuset slo fast at det var feberkramper som hadde rammet John, og at han ble skrevet ut etter noen timer. — Hvis det ikke hadde vært for bussjåføren, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, sier hun.
