Norske forskere har gjort stor oppdagelse: – Funnene våre endrer koronapandemiens historie

Foto: Shutterstock.com

Norske forskere har funnet antistoffer mot koronavirus i blodprøver fra norske pasienter tilbake fra 2019, noe som tyder på at koronaen nådde Norge mye raskere enn først antatt.

Koronaviruset har gradvis blitt en stor del av hverdagen for alle mennesker, og de fleste har kanskje nesten glemt hvordan det var før viruset brøt ut.

Nye funn i gamle blodprøver fra Norge har imidlertid skapt tvil om når virusset først kom til Norge. – Funnet endrer koronaepidemiens historie, sier professor og overlege ved Akershus universitetssykehus, Anne Eskild, som også er prosjektleder for studien, i en pressemelding.

Les også

Forskere: Stort mysterium om Mars er løst

Funnet hun nevner er antistoffer som er påvist i blodprøver fra norske pasienter helt tilbake til desember 2019, noe som derfor tyder på at viruset allerede var i landet på den tiden og kanskje til og med før.

– Det var veldig overraskende. Vi undersøkte blodprøver tilbake i desember for å være helt sikre på å gå langt nok tilbake i tid, så vi forventet ikke å finne et positivt resultat så tidlig, sier Eskild.

Som en del av fødselsomsorgen i Norge tas blodprøver av alle gravide for å se etter syfilis, og de lagres også for forskning, og det har derfor vært mulig for forskere å analysere prøvene for antistoffer mot koronavirus.

– Det er nok få andre land som har tilgang til lagrede blodprøver på dette nivået, og derfor er det få eller ingen andre retrospektive studier, forklarte Eskild.

Siden lignende studier ikke har blitt utført andre steder, er det ikke kjent når viruset faktisk spredte seg, og det er derfor en mulighet for at det også kom til Danmark flere måneder før enn først antatt.

– Funnene våre endrer koronaepidemiens historie både i Norge og i verden, sier Eskild.

Studien analyserte blodprøver fra 6020 kvinner og fant antistoffer hos 98 av kvinnene. Eskild har understreket at det kan være noen falske positive tester, men at alle fire sakene fra før 26. februar er falske positive.

Hun nevner også at de fleste smittede mistenkes for å ha tatt infeksjonen fra utlandet, da mange av blodprøvene som er analysert er fra kvinner fra Midtøsten, Øst-Europa og Afrika, som derfor sannsynligvis har tatt den med hjem fra familiebesøk eller lignende i utlandet eller fått den brakt hit via familiemedlemmer fra andre land.

– Mye tyder på at de enten er smittet i andre deler av verden eller gjennom slektninger som har vært utenfor Norge, sier professoren, og legger til at funnene tyder på at smitten kan ha blitt spredt over hele verden mye raskere enn vi tidligere trodde.

Alle de analyserte blodprøvene ble analysert anonymt på grunn av smittevernloven.

Les også

Studie: Kvinnelige pasienter har større risiko for å dø hvis kirurgen er en mann