Emil Martesen
En ny EU-forordning kan få stor betydning for både oppdrettere og vanlige dyreeiere – og endrer reglene for alle hunder og katter i unionen.
Etter flere måneders forhandlinger har EU, under det danske formannskapet, kommet til enighet om et felles regelverk som skal løfte dyrevelferden for hunder og katter på tvers av medlemslandene.
Et bredt flertall i Europaparlamentet og medlemsstatenes representanter har gitt grønt lys til den første samlede EU-forordningen for velferd og sporing av Europas mest populære kjæledyr.
Bakgrunnen er omfattende problemer med ulovlig handel, uforsvarlig avl og mangelfull registrering – utfordringer som i årevis har gått utover både dyr og myndigheter.
Det nye regelverket innfører felles minimumskrav i hele unionen.
Målet er å sikre bedre forhold hos oppdrettere og selgere, gi myndighetene sterkere verktøy til å stoppe ulovlig import, og ikke minst skape mer åpenhet for kjøpere og bedre vilkår for dyrene.
Mikrochip blir en sentral del av tiltakene.
Alle hunder og katter i EU skal heretter chippes og registreres i nasjonale databaser som skal kunne samhandle på tvers av landegrensene.
Reglene gjelder både dyr som selges, adopteres eller gis bort via oppdrettere, dyrebutikker, omplasseringssentre eller digitale plattformer.
Også importerte dyr omfattes.
De skal være chippet før ankomst til EU og registreres kort tid etter innreise.
Den mest merkbare endringen er likevel tidsplanen: Forordningen er ventet å tre i kraft i 2028, og deretter får oppdrettere, selgere og internater en overgangsperiode på fire år for å oppfylle kravene.
Private dyreeiere får lengre frister.
Hunder må være korrekt registrert innen ti år, mens katteeiere får femten år.
For norske dyreeiere innebærer loven kanskje ingen stor omveltning i hverdagen, siden chip-krav allerede er godt etablert – særlig for hunder.
Derimot kan reglene påvirke handel over landegrensene og være relevante for nordmenn som hvert år adopterer dyr fra utlandet.
EU forventer at det nye regelverket vil gjøre det langt vanskeligere for useriøse aktører å snike seg rundt systemet, ettersom dyrenes identitet og opprinnelse blir mye enklere å spore.
Forordningen er fortsatt et foreløpig kompromiss, men signalene fra EU-kommisjonen etter forhandlingene tyder på bred enighet om retningen.
Hele initiativet ses som et viktig steg mot en mer verdig behandling av kjæledyr i unionen.
