Dette visste du kanskje ikke om «Grevinnen og hovmesteren»

Hvert år på lille julaften samles Norge foran TV-en for å se «Grevinnen og hovmesteren». Replikkene sitter i ryggmargen, og mange kan dem nesten ord for ord.

Ifølge Klikk er sketsjen så populær at den i 2021 havnet i Guinness rekordbok som TV-sketsjen med flest årlige visninger noensinne.

Handlingen er enkel: Miss Sophie fyller 90 år og vil feire sammen med sine fire nære venner. Problemet er bare at vennene er døde. Dermed må butleren James ta på seg rollen som alle fire, og drikke et glass for hver av dem.

Det som starter høflig, men ender i fullstendig kaos.

Startet på scenen – ikke på TV

Sketsjen ble skrevet av Lauri Wylie på 1920-tallet og heter egentlig «Dinner for One».

På 1940-tallet ble den fast innslag i repertoaret til skuespilleren Freddie Frinton, som turnerte med forestillingen over hele Storbritannia.

Etter hvert kjøpte Frinton rettighetene selv og eide også rekvisittene, blant annet det kjente tigerskinnet. Da sketsjen senere skulle spilles inn for TV i Tyskland, var Frinton skeptisk, både til landet og til enkelte rekvisitter. Han fikk gjennomslag for å bruke tigerskinnet fremfor et stort isbjørnhode, som han var redd for å snuble i.

Ble superstjerne etter sin død

TV-innspillingen i Hamburg ble gjort i tre versjoner. Den korteste, på 11 minutter, er den som senere ble sendt i Norge. Det tok likevel flere år før sketsjen ble en TV-sensasjon.

I 1972 ble den sendt på tysk TV på nyttårsaften, og en tradisjon var født. Millioner av tyskere ser den hvert år. Freddie Frinton fikk imidlertid aldri oppleve suksessen – han døde i 1968, bare 59 år gammel.

Sverige vurderte å sende sketsjen allerede i 1963, men mente det var for mye alkohol. Først i 1969 kom den på svensk TV.

Derfor ser vi den fortsatt

Norge begynte å sende «Grevinnen og hovmesteren» i 1979, først på våren og senere på høsten.

Fra 1980 ble den fast innslag på lille julaften. I dag planlegger rundt sju av ti nordmenn å se sketsjen hvert år, ifølge undersøkelser.

Og kanskje er det nettopp det uforanderlige som gjør den så elsket. Samme handling. Samme replikker. Samme snubling.

Samme prosedyre som siste år.