Mindre strøsalt kan gjøre vinteren tryggere for både natur og mennesker

Når vinteren setter inn og fortauene blir glatte, dukker de store sekkene med strøsalt opp i butikker over hele landet. Mange vil gjøre det trygt å gå, og salt virker som en rask og enkel løsning. Problemet er bare at de fleste bruker langt mer enn det som faktisk trengs. Konsekvensene handler ikke bare om høyere utgifter, men også om skade på naturen, forurensning av drikkevann og utfordringer for helsen.

Nyere forskning og erfaringer fra områder med sårbare vannkilder viser at overdreven salting kan bli et langt større problem enn mange tror.

Salt forsvinner ikke når snøen smelter

Når salt strøs på fortau, innkjørsler og parkeringsplasser, følger det med smeltevannet videre ned i bakken eller ut i nærmeste bekk, elv eller innsjø. Der blir det liggende. I praksis finnes det ingen effektiv måte å rense salt ut av et helt vannsystem på.

Et ofte brukt eksempel fra USA er Lake George i delstaten New York, der forskere over flere tiår har samlet store mengder data om vannkvalitet. Undersøkelsene viste at kloridnivåene i innsjøen hadde tredoblet seg over 40 år, og at veisalt var hovedårsaken. Når saltet først er i vannet, blir problemet gradvis større for hvert år.

Kan påvirke brønnvann og drikkevann

En av de mest alvorlige konsekvensene er at salt kan sive ned i grunnvannet og påvirke private brønner. I områder som ble undersøkt rundt Lake George, ble det funnet at over halvparten av private brønner i nedoverbakker fra veier hadde natriumverdier som lå over anbefalte grenser for drikkevann. I enkelte steder var årsaken knyttet til for mye salting av fortau og parkeringsområder.

Saltforurenset vann kan også bli korroderende. Det kan bety at vannet smaker dårlig, gjør det vanskelig å vanne planter, føles ubehagelig å dusje i og sliter på varmtvannsberedere og hvitevarer. For boliger med gamle rør kan problemet bli større, fordi korroderende vann kan bidra til at metaller som bly lekker ut i vannet, noe som er kjent fra større vannkriser internasjonalt.

Salt rammer også økosystemene

Salt i ferskvann påvirker livet i vannet. Særlig små organismer som dyreplankton tåler dårlig økende saltholdighet. Disse artene er viktige fordi de fungerer som et slags grunnlag i næringskjeden. De spiser alger og holder blomstringer i sjakk, samtidig som de er mat for fisk. Når de svekkes, kan det gi ringvirkninger som påvirker hele økosystemet.

Dette er en av grunnene til at flere kommuner internasjonalt har begynt å se på alternative strategier og mer presis bruk av salt, ikke bare for å verne naturen, men også for å sikre framtidig vannkvalitet.

Det viktigste grepet er å bruke mindre

For de fleste som strør foran egen bolig, handler løsningen sjelden om å bytte til dyre og avanserte midler. Det handler om mengde og timing. En tommelfingerregel som brukes i vintervedlikehold, er at en vanlig kaffekopp med salt ofte holder for en kort innkjørsel eller et mindre fortauområde. Mange bruker i praksis flere ganger så mye, fordi de strør litt, ser at det ikke smelter umiddelbart, og så strør de mer.

Men salt er ikke ment å «fjerne» store mengder snø. Først skal snøen fjernes med måking. Saltet skal kun hjelpe med å hindre at det dannes hard is eller at snøen binder seg til underlaget.

Det kan lønne seg å strø før det blir glatt

Mange tenker på salt som en løsning etter at alt allerede har fryst til. Men salt fungerer best når det forebygger, ikke når det prøver å reparere. Hvis du strør før snøen kommer eller før temperaturen faller under null, kan saltet bidra til å hindre at snø og is fester seg i underlaget.

Det kan sammenlignes med å smøre en panne før du steker. Du legger ikke oljen på etter at maten har brent seg fast. Ved å forebygge, blir det lettere å måke bort snøen, og du trenger ofte mindre salt totalt.

Hva med sand, kattesand og andre alternativer?

Sand eller kattesand brukes ofte for å få bedre friksjon på is, og kan være nyttig i situasjoner der du ikke vil bruke mer salt. Ulempen er at det lett dras med inn, og at det blir mer søl i gangsoner og inngangspartier.

Noen steder har man eksperimentert med mer kreative løsninger som lake fra sylteagurk, rester fra ølproduksjon eller sukkerbaserte blandinger. Men slike midler kan også gi problemer. Når sukkerstoffer renner ut i naturen, kan bakterier bryte dem ned så raskt at oksygenet i vannet forsvinner, noe som kan skade fisk og annet liv.

Derfor er rådet i mange fagmiljøer at vanlig salt fortsatt er et av de beste midlene, så lenge det brukes sparsommelig og målrettet. Det skriver popular science.

En enkel vane som beskytter både nærmiljø og budsjett

Det er lett å tro at mer salt alltid gir mer sikkerhet, men i mange tilfeller gir det bare mer forurensning og større kostnader. Ved å måke oftere, strø tidlig og bruke langt mindre enn du tror du trenger, kan du fortsatt holde fortauet trygt uten å belaste naturen unødvendig.

Vinteren trenger ikke å være en saltrik årstid. For både miljøet, vannkvaliteten og økonomien kan et lavere saltforbruk være en av de enkleste forbedringene du kan gjøre.