Sofie Hansen
Nesten alle boliglån berøres av ny avgjørelse.
Finansklagenemnda har slått fast at flere banker har brukt ulovlige vilkår i boliglån med flytende rente. Avgjørelsen kan nå havne i retten – og få konsekvenser for nesten alle norske boliglån.
«Det er potensielt en av de største forbrukersakene i Norge dette tiåret», sier jusstipendiat Petter H. Omland ved Universitetet i Oslo.
Han er én av klagerne som har fått medhold i to prinsipielle saker. Spørsmålet handler ikke om enkeltlån, men om hvilke vilkår banker faktisk kan bruke når de endrer renten på boliglån.
Ifølge Omland gir dagens avtaler bankene for stort handlingsrom.
«Systemet er lite gjennomsiktig og gir veldig mye rom for skjønn til banken», sier han.
Det skriver Nettavisen.
Bakgrunnen er en avgjørelse fra Efta-domstolen i 2024, etter en sak fra Island. Den slo fast at forbrukere må kunne forstå både hva som utløser renteendringer, og hvordan de kan kontrollere dem.
Administrerende direktør i Finansklagenemnda, Jørn Ingebrigtsen, forklarer at flertallet mener dagens vilkår ikke er klare eller etterprøvbare.
«Blant annet er det vanskelig for forbrukeren å forholde seg til et vilkår om at banken kan heve renta for å styrke dens inntjeningsevne», sier han.
Omland mener utfallet kan ramme nesten alle boliglån i Norge.
«Det vil potensielt få store konsekvenser for alle låneavtaler i Norge», sier han, og anslår at rundt 96 prosent av boliglån har flytende rente.
I ytterste konsekvens kan kunder kreve tilbakebetaling for renter de mener er ulovlig økt.
Bankene DNB og Handelsbanken avviser kritikken.
«Vi deler ikke flertallet i nemndas vurdering, og den rådgivende avgjørelsen fører ikke til noen endring hos oss», skriver DNB.
Handelsbanken mener også vilkårene er lovlige og viser til at de har vært brukt siden 1980-tallet.
Bransjeorganisasjonen Finans Norge støtter bankene, men er samtidig åpne for endringer.
«Vi vil selvfølgelig tilpasse mønsteravtalene gitt lovendringer som krever det», sier kommunikasjonsdirektør Tom Staavi.
Huseiernes Landsforbund er på sin side enige med Finansklagenemnda og mener uklare rentevilkår har kostet boligeiere «milliarder for mye i renter».
Justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken, og peker på at konsekvensene må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
