Hvordan holder fugler varmen om vinteren?

Du står ute i parken med tykk jakke, lue og votter, og likevel fryser du. Samtidig hopper en rødstrupe fra gren til gren, og ender svømmer rolig rundt i et nesten islagt vann. Hvordan klarer fugler å takle kulden så godt?

Svaret ligger i en kombinasjon av isolasjon, kroppskontroll, smarte tilpasninger og energistrategier.

En innebygd vinterjakke

Fuglenes viktigste fordel er fjærene. Når vinteren nærmer seg, øker mange arter fjærtettheten betydelig. De får rett og slett et tykkere lag med isolasjon.

Særlig viktige er dunfjærene. De sitter tett inntil kroppen og er myke og luftige. Dun fungerer som et isolerende lag som holder på varm luft nær huden, omtrent som ullundertøy hos mennesker.

Derfor ser fugler rundere ut i kulda

Har du lagt merke til at fugler ofte ser ekstra oppblåste ut på kalde dager? Når de puffer opp fjærene, fanger de mer luft mellom lagene. Denne luften varmes opp av kroppen og fungerer som isolasjon.

Fugler reduserer også varmetap ved å dekke til kroppsdeler uten fjær. De kan trekke nebbet inn i fjærdrakten eller under vingen, sette seg ned slik at beina skjules, eller stå på ett bein mens det andre holdes tett inntil kroppen. Slik halverer de overflaten av bar hud som utsettes for kulde.

Søker ly når det trengs

Når temperaturen faller kraftig og vinden øker, søker mange fugler ly. Noen gjemmer seg bak små forhøyninger i terrenget for å skjerme seg mot vinden. Andre graver seg ned i snøen, som faktisk fungerer som et isolerende lag.

Hakkespetter og andre arter kan bruke hulrom i trær som nattely. Mindre fugler kan også sitte tett sammen i hulrom for å dele kroppsvarme.

Kroppene deres er tilpasset kulde

Fugler som blir værende gjennom vinteren, har ofte fysiologiske tilpasninger. Små arter som kjøttmeis skjelver kontinuerlig for å produsere varme. Muskelarbeidet forbrenner energi, og energien omdannes til varme, på samme måte som hos mennesker.

Vannfugler har en annen smart løsning. De har få smertereseptorer i føttene, noe som gjør at de ikke opplever kulden like intenst som vi ville gjort. I tillegg bruker de en mekanisme kalt motstrøms varmeutveksling. Varmt blod som strømmer ned mot føttene, avgir varme til kaldere blod som er på vei tilbake til kroppen. På den måten mister de mindre varme fra kjernetemperaturen, samtidig som føttene får nok oksygen.

Noen arter kan også redusere blodtilførselen til føttene når de står på is, noe som ytterligere begrenser varmetap. Det skriver popular science.

Mat som drivstoff mot kulde

For å holde varmen trenger fugler energi. Mange arter lagrer mat i barksprekker og under lav i løpet av høsten. Når vinteren kommer og mat er vanskeligere å finne, henter de fram lagrene.

Hvis mattilgangen blir svært begrenset, kan enkelte fugler gå inn i en kortvarig tilstand kalt daglig torpor. Da senker de kroppstemperatur, puls og pustefrekvens for å spare energi. Det varer vanligvis mindre enn et døgn og er ikke det samme som dvale. Hos kolibrier kan energibruken reduseres dramatisk i slike perioder.

Noen småfugler har til og med forbedret hukommelse om vinteren. Den delen av hjernen som lagrer minner om hvor mat er gjemt, kan være større i de kalde månedene. En enkelt meis kan lagre titusenvis av frø i løpet av en sesong.

Klare for kulda

Selv om vinteren kan være brutal, er fugler langt fra forsvarsløse. Med tett fjærdrakt, smarte kroppsstillinger, fysiologiske tilpasninger og god energihåndtering er de godt rustet for kuldeperioden. Det som for oss føles ubeboelig, er for mange fugler bare nok en årstid å håndtere.