1986 var ikke bare et stort musikkår – det var året der alt dro i hver sin retning og la grunnlaget for det som kom senere.
Akkurat nå leser andre
Noen album står seg som vin. Andre føles mer som hårspray fra en svunnen tid.
Når man ser tilbake på 1986, er det ett år som skiller seg ut – ikke fordi alt låt likt, men fordi alt dro i hver sin retning.
Ifølge Ultimate Classic Rock var dette et av de mest innholdsrike årene i musikkhistorien. Men bak suksessen skjulte det seg en tydelig splittelse.
Glans, hits – og massiv suksess
Bon Jovis «Slippery When Wet» tok verden med storm og solgte over 15 millioner eksemplarer bare i USA.
Samtidig dominerte band som Poison, Cinderella og Europe med store refrenger, sterke visuelle uttrykk og MTV-vennlige hits.
Les også
Men ikke alle var imponert.
Kritikere mente mye av glamrocken var mer stil enn substans.
Tyngre, mørkere – og mer kompromissløst
På den andre siden vokste en helt annen lyd frem.
Metallica ga ut «Master of Puppets», et album mange fortsatt regner som et av de viktigste innen metal.
Slayer, Megadeth og Iron Maiden presset grensene videre – raskere, hardere og mer politisk.
Les også
Dette var ikke bare musikk – det var en reaksjon.
Store navn tok sjanser
Van Halen byttet vokalist – og gikk rett til topps.
Genesis satset kommersielt, mens Queen eksperimenterte med et mer filmatisk uttrykk.
Men ikke alle traff.
Både Rolling Stones og Paul McCartney fikk blandet mottakelse på sine utgivelser.
Les også
Ny teknologi – ny lyd
Midt på 80-tallet begynte produksjonen å endre seg.
Digitale verktøy og trommemaskiner ga en renere – og for noen, for polert – lyd.
Samtidig brøt Paul Simon grenser med «Graceland», mens Prince viste at mindre også kunne være mer.
Hiphop tok steget opp
Run-DMC og Beastie Boys endret spillereglene.
Plutselig var ikke hiphop en undergrunnssjanger – det var en kraft å regne med.
Les også
Starten på noe nytt
1986 var ikke bare et høydepunkt.
Det var også starten på en utvikling som skulle føre til at glamrocken kollapset – og gi plass til grunge og alternativ rock noen år senere.
I dag står året igjen som et vendepunkt.
Ikke fordi én lyd vant – men fordi så mange kjempet om å definere fremtiden.
Kilde: Ultimate Classic Rock