Ny forskning viser at det å få en viss mengde søvn hver natt kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Personer som sover mindre eller mer har økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
«Personer som sov mindre enn seks timer eller mer enn sju timer per natt, hadde høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer», sier dr. Kartik Gupta ved Henry Ford Hospital i Detroit, hovedforfatteren bak studien, ifølge Daily Record.
Studien viste også at personer med svært kort eller lang søvn hadde forhøyede nivåer av det inflammatoriske proteinet CRP (C-reaktivt protein), en markør som er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Funnene samsvarer med tidligere forskning som peker på at rundt sju timers søvn per natt er optimalt. Samtidig styrker studien stadig flere bevis på at søvn – på linje med kosthold, røyking og fysisk aktivitet – spiller en viktig rolle for hjertehelsen.
Regelmessig og tilstrekkelig søvn bidrar blant annet til at kroppen bryter ned skadelige proteiner som kan øke blodtrykket og fremme utviklingen av åreforkalkning.
Dr. Gupta mener derfor at søvn ofte undervurderes som en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.
«Det kan være en av de mest kostnadseffektive måtene å redusere risikoen for hjerteproblemer på,» sier han.
Studien, som ble presentert under et virtuelt møte i American College of Cardiology, analyserte data fra over 14.000 amerikanske deltakere. De ble fulgt i gjennomsnitt rundt sju og et halvt år for å undersøke risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag.
Deltakerne hadde en gjennomsnittsalder på 46 år, og det var omtrent like mange kvinner som menn. De ble delt inn i tre grupper basert på hvor mye de sov i gjennomsnitt hver natt. Forskerne målte både CRP-nivåene og den såkalte ASCVD-skåren, som beregner risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag eller annen hjerte- og karsykdom i løpet av de neste ti årene.
En ASCVD-skår på under fem prosent regnes som lav risiko. Gjennomsnittet blant deltakerne var 3,5 prosent, men de som sov mellom seks og sju timer hadde den laveste risikoen. Personer som sov under seks timer hadde en beregnet risiko på 4,6 prosent, mens de som sov mellom seks og sju timer eller mer hadde en risiko på 3,3 prosent.
Også CRP-nivåene var høyere hos personer som sov enten mindre eller mer enn den anbefalte søvnmengden. Dr. Gupta understreker at CRP bare ble målt ved starten av studien, og at de negative effektene av ugunstige søvnvaner sannsynligvis bygger seg opp over tid.
Selv om enkelte risikofaktorer, som alder og genetikk, ikke kan påvirkes, peker forskerne på at søvnvaner er noe de fleste kan gjøre noe med. De mener derfor at søvn bør være et fast tema i samtaler om forebygging av hjerte- og karsykdom.
«Det er viktig å snakke om både hvor lenge vi sover og hvor god søvnkvaliteten er,» sier Gupta.
Tilstander som søvnapné blir dessuten i økende grad koblet til hjerte- og karsykdom. Selv om den optimale søvnlengden i denne studien avviker noe fra anbefalingene fra blant annet National Sleep Foundation, tyder resultatene på at seks til sju timer med god søvn kan være gunstig for hjertet.