Martine Skipper
Hvert år rammes tusenvis av nordmenn, men tidlig oppdagelse øker sjansen for å bli frisk.
Kreft er en sykdom som treffer oss med full tyngde, enten den rammer en selv eller en man har kjær. Hvert eneste år får hele 38.000 nordmenn denne skakende beskjeden.
Kreftregisteret anslår dessuten at én av tre vil rammes i løpet av livet, og i dag lever over 350.000 nordmenn med kreft i sin sykdomshistorikk. Fire store diagnosegrupper står for omtrent halvparten av alle tilfellene: prostata-, bryst-, lunge- og tykktarmskreft.
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, forklarer at det er føflekkreft som øker mest her i landet, mens livmorhalskreft heldigvis har falt til et historisk bunnivå på 269 tilfeller i 2024.
Det skriver Klikk.
Når kroppen endrer seg i det skjulte
Overlevelsen varierer enormt ut fra hvilken form for kreft som rammer. Mens hud-, testikkel-, prostata- og brystkreft har svært gode tall, stilner håpet raskere ved kreft i lunge, lever og bukspyttkjertel.
Årsaken er fryktelig enkel og dyster: De oppdages ofte for sent. Stenstvold Ross forklarer at disse kreftformene mangler tydelige kuler og gir så vage tegn at sykdommen har rukket å spre seg før diagnosen stilles. Samtidig blir vi flere og eldre her i landet, noe som gjør at antall tilfeller vil øke dramatisk fremover.
Likevel finnes det håp – tre av fire overlever i dag takket være forskning og bedre behandling, og minst ett av tre tilfeller kan faktiske forebygges ved at vi stumper røyken, beveger oss mer og spiser sunnere.
Lunge- og tarmkreft: Tegnene du må merke deg
Ved lungekreft er nyoppstått hoste som varer over 2–3 uker, endret røykhoste, eller kortpustethet viktige varselrop. Man må også reagere på blod i spyttet, gjentagende luftveisinfeksjoner, smerter i brystet/skulderbladene, slapphet eller vekttap.
Tarmkreft viser seg på sin side gjerne ved endret avføringsmønster, en følelse av at tarmen aldri tømmes helt, luft, oppblåsthet og magesmerter – der 20 prosent opplever dette som akutt tarmslyng. Rødt eller sort blod i avføringen, uforklarlig vekttap, blodmangel og et ømt område på magen må aldri overses.
Prostata, bryst og øvrige varsellamper
Prostatakreft gir sjeldent symptomer i tidlig stadium. Likevel bør du sjekke svak urinstråle, tømmingsvansker, blod i urinen/sæden eller plutselige ryggsmerter som minner om lumbago, da dette kan skyldes spredning til skjelettet.
Brystkreft avslører seg oftest gjennom kuler eller hevelser i bryst/armhule, inndragning av hud eller brystvorte, væsking, rødhet, appelsinhud eller sår som ikke gror.
Andre generelle varsellamper inkluderer føflekker i endring, hovne testikler, kul på lymfeknuter, nattesvette, unormal trøtthet og vedvarende kroppssmerter.
Tre uker er grensen
Mange nøler med å kontakte legen fordi symptomene føles for vage, eller fordi de er så redde for svaret at de utsetter beskjeden. Dette fører ofte til at folk går rundt med unødvendig frykt, for i de aller fleste tilfeller skyldes plagene helt ufarlige tilstander.
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross har derfor en klar oppfordring til alle som kjenner at noe ikke stemmer: «Forandring fryder ikke».
Opplever du nye eller unormale symptomer som varer i mer enn tre uker, må du ta det på alvor og bestille den legetimen. Det kan i beste fall gi deg ro i sjelen, og i verste fall redde livet ditt.
