Er du A- eller B-menneske? Forskjellen kan være større enn du tror

Noen spretter opp av sengen tidlig om morgenen, mens andre helst skulle sovet flere timer til. Ifølge søvnekspert Mikael Rasmussen kan forskjellen mellom A- og B-mennesker få større konsekvenser enn mange tror.

Er du typen som fungerer best tidlig på morgenen, eller kommer energien først senere på dagen?

Om du er A- eller B-menneske handler ikke bare om vaner. Genene spiller en viktig rolle i hvilken døgnrytme vi naturlig foretrekker.

Problemet for B-mennesker er at store deler av samfunnet fortsatt er lagt opp etter A-menneskenes døgnrytme.

Skole og arbeidsliv starter gjerne tidlig på dagen, noe som kan gjøre det vanskeligere for natteravner å få søvnen de trenger.

Ekspert peker på stor forskjell

Den danske søvneksperten Mikael Rasmussen fra Center for Stress og Trivsel viser til undersøkelser fra Rockwool Fondens Forskningsenhed når han beskriver forskjellene mellom gruppene. Det skriver mediet klikk.

Ifølge Rasmussen tjener A-mennesker i gjennomsnitt sju prosent mer enn B-mennesker.

Han viser også til at B-mennesker lever ti prosent kortere.

Det betyr ikke nødvendigvis at det å være B-menneske i seg selv er årsaken. En viktig del av problemet kan være hvordan samfunnet er organisert og hvor mye søvn man faktisk får.

Kan få «sosial jetlag»

Når et B-menneske må stå opp lenge før kroppen egentlig ønsker det, kan det oppstå det som kalles sosial jetlag.

Begrepet beskriver forskjellen mellom tidspunktet du naturlig ville våknet dersom du kunne bestemme selv, og tidspunktet vekkerklokken faktisk tvinger deg opp.

Forfatter Camilla Kring peker på at B-mennesker som må møte tidlig på jobb, lettere kan ende opp med for lite søvn gjennom arbeidsuken.

Over tid kan dette få konsekvenser.

Søvnmangel påvirker mer enn humøret

For lite søvn handler ikke bare om å være trøtt dagen etter.

Rasmussen peker blant annet på at søvnmangel kan påvirke immunforsvaret, humøret og evnen til å tenke og prestere.

Også hukommelse, kreativitet og beslutningsevne kan påvirkes av hvor mye søvn vi får.

For lite søvn kan dessuten påvirke appetitten. Det kan gjøre det vanskeligere å holde gode matvaner dersom søvnunderskuddet blir en fast del av hverdagen.

De fleste trenger mellom sju og ni timer

Det finnes mennesker som klarer seg med mindre søvn enn andre, men ifølge Rasmussen trenger de fleste mellom sju og ni timer hver natt.

Bare svært få skal klare å prestere like godt dersom de regelmessig sover rundt seks timer.

Søvneksperten mener rundt 7,5 timers faktisk søvn kan være et godt utgangspunkt. Fordi det også tar tid å sovne, anbefaler han å sette av rundt åtte timer i sengen.

Selv én ekstra time kan gjøre en merkbar forskjell dersom du vanligvis sover for lite.

Dette kan du gjøre

Å vite at man trenger mer søvn er én ting. Å faktisk legge seg tidligere kan være vanskeligere.

Mobiltelefoner, TV, jobb og andre vaner gjør det lett å utsette leggetiden, selv når man vet at vekkerklokken ringer tidlig neste morgen.

Rasmussen anbefaler derfor å lage en konkret plan for hvordan søvnvanene skal endres.

Det kan for eksempel innebære å bestemme et fast tidspunkt for når mobilen skal legges bort og når man skal være i seng.

Samtidig understreker han at nye søvnvaner ikke nødvendigvis kommer over natten. Det kan ta flere uker før de blir en naturlig del av hverdagen.

For B-mennesker er det heller ikke nødvendigvis døgnrytmen i seg selv som er problemet.

Utfordringen oppstår når kroppens naturlige klokke ikke passer med tidene skole, jobb og resten av samfunnet forventer at vi skal følge.