400.000 nordmenn kan få økonomiske problemer: Dette bør du gjøre nå

Hundretusener av nordmenn kan få problemer dersom renten stiger igjen. Men før du begynner å kutte i småutgiftene, er det særlig ett sted det kan være smart å starte.

En fersk undersøkelse fra Respons Analyse, gjennomført for SpareBank 1, viser at rundt 400.000 nordmenn med boliglån kan få økonomiske problemer dersom renten øker med bare ett eller to rentehopp på 0,25 prosentpoeng.

Unge boligeiere og husholdninger med lav inntekt er blant dem som er spesielt utsatt.

Lene Drange, kjent fra TV3-programmet «Luksusfellen», reagerer på tallene.

«Det er et dramatisk høyt tall. Det lover ikke godt for folks lommebok», sier hun til DinSide.

Mye gjeld kan gjøre økonomien sårbar

En viktig del av forklaringen er at mange nordmenn har mye gjeld.

Høye boligpriser gjør at mange låner nær grensen av hva banken tillater når de skal kjøpe bolig. Dermed kan selv mindre endringer i renten merkes godt på den månedlige økonomien.

Drange mener mange også har blitt vant til perioden med svært lave renter.

Når økonomien allerede er presset, kan det derfor være vanskelig å vite hvor man skal begynne å kutte.

Dette bør du sjekke først

Ifølge Drange bør boliglånet være noe av det første du undersøker.

Hun viser til at mange ikke har reforhandlet renten eller byttet bank på flere år. Det kan bety at de betaler mer enn nødvendig.

Rådet er derfor å undersøke hva andre banker kan tilby. Et bedre tilbud kan enten brukes til å bytte bank eller som utgangspunkt for å forhandle med banken du allerede har.

Selv en forholdsvis liten forskjell i rente kan bli betydelig når lånet er på flere millioner kroner.

Se på de store utgiftene

Det er heller ikke bare boliglånet som bør gjennomgås.

Forsikringer, strømavtaler og matbudsjett er andre områder der det kan være penger å spare. Samtidig kan det være verdt å se på inntektssiden, for eksempel om det er mulig å forhandle lønn eller finne andre måter å øke inntekten på.

Drange mener også at mange fortsatt kan redusere matutgiftene, selv om prisene har steget kraftig de siste årene.

Poenget er å se på hele økonomien i stedet for å konsentrere seg om én liten utgift.

Små beløp kan bli store

En annen kostnad som lett blir oversett, er renter og gebyrer.

Drange trekker frem det hun omtaler som finanskostnader. Det kan være penger som forsvinner til renter, gebyrer og kostnader knyttet til ulike finansielle produkter.

Isolert sett kan beløpene virke små, men flere hundrelapper på forskjellige steder kan til sammen bli betydelige summer hver måned.

For en husholdning som allerede har lite penger til overs, kan dette gjøre en stor forskjell.

Ikke alle kan bare «spare mer»

Et vanlig råd når økonomien blir vanskeligere, er å bygge opp en økonomisk buffer. Problemet er at dette ikke nødvendigvis er mulig dersom nesten hele inntekten allerede går til faste utgifter.

Drange mener derfor at første steg må være å skape mer plass i økonomien.

Det betyr å forsøke å redusere pengene som går ut, samtidig som man ser etter muligheter til å øke det som kommer inn. Først da kan det bli realistisk å bygge opp en buffer.

Boligen kan bli det vanskeligste valget

For noen kan det til slutt være nødvendig å se på den aller største utgiften, nemlig boligen.

Mulighetene kan være å leie ut boligen i perioder, flytte til et rimeligere område eller velge en billigere bolig.

Drange understreker samtidig at slike valg bør baseres på faktiske beregninger. En løsning som virker billigere ved første øyekast, er ikke nødvendigvis det når alle kostnader regnes med.

Hun mener også at nordmenn kan være svært opptatt av å eie egen bolig, selv når det legger et stort press på privatøkonomien.

Med mange husholdninger allerede på grensen av hva økonomien tåler, kan selv små endringer i rente og faste kostnader få stor betydning.