Flere velger denne typen skolegang

Det siste året har vist en tydelig trend der godt voksne i mye større grad søker seg til videregående opplæring. Bare forrige skoleår var det over sytten tusen personer fra 25 år og oppover som deltok i en eller annen form for videregående utdanning.

Denne utviklingen henger tett sammen med utvidede rettigheter som åpner dører for dem som vil fullføre en tidligere påbegynt skolegang, eller som ønsker å starte en helt ny karrierevei.

Denne retningen velger de fleste

For mange voksne med jobb og familie er det uaktuelt å sette hverdagen på vent for å studere på fulltid. Løsningen har for flere blitt nye, tilpassede utdanningsveier. Slike løsninger gjør det betydelig enklere å ta et fagbrev over tid, gjerne kombinert med vanlig arbeid.

I en fersk pressemelding fra Utdanningsdirektoratet kommer det frem at deltakelsen i såkalt modulstrukturert opplæring nærmest har doblet seg. Samlet sett var det over tjue tusen voksne som søkte om skoleplass det forrige året.

Når det gjelder hvilke studieretninger de voksne elevene velger, er tendensen klokkeklar. Rundt seks av ti ønsker seg en praktisk, yrkesfaglig kompetanse. Helt på toppen av popularitetslisten troner helse- og oppvekstfag.

Svarer på et skrikende samfunnsbehov

Dette er spesielt gode nyheter for et samfunn som skriker etter nettopp denne typen arbeidskraft. Ferske fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå anslår nemlig at helsefagarbeidere er den yrkesgruppen Norge vil ha aller størst mangel på i årene frem mot 2040.

Sissel Skillinghaug er divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, og påpeker at den store interessen er positiv både for samfunnets etterspørsel og for den enkelte elev. Et slikt fagbrev gir stor trygghet og et varig fotfeste på arbeidsmarkedet.

Møter praktiske utfordringer

Samtidig fører pågangen til noen praktiske utfordringer. Det hjelper nemlig lite med fulle klasserom dersom elevene ikke får fullført praksisen ute i arbeidslivet.

– Vi vet at det er stort press på tilbudene. Her har kommunene en sentral rolle i å tilby læreplasser i helsefagarbeiderfaget, forteller Skillinghaug i en pressemelding fra utdanningsdirektoratet.

Nå gjenstår det å se om norske kommuner klarer å skaffe nok læreplasser til å ta unna for bølgen av motiverte, voksne søkere som er klare for å gjøre en livsviktig innsats i årene som kommer.