Yvonne Thomsen
En time ekstra på klokka gir ikke nødvendigvis en time ekstra på øyet.
Natt til søndag stilles klokken én time tilbake. Mange gleder seg til en ekstra time under dynen, men nye tall viser at nordmenn får langt mindre søvn enn man skulle tro.
En søvnforsker forklarer hvorfor kroppen ikke lar seg lure av klokken.
Ikke mere søvn
Søndag 25. oktober går Norge over til vintertid, eller normaltid som det egentlig heter.
Klokken stilles fra 03.00 til 02.00, og dermed blir døgnet én time lengre.
Men den ekstra timen betyr ikke nødvendigvis mer søvn.
Bare ti minutter ekstra
Helseselskapet Withings har analysert rundt 17.500 registrerte netter i Norge i perioden 2023 til 2025.
Resultatet er overraskende.
Nordmenn sover i gjennomsnitt bare ti minutter lenger når klokken stilles tilbake, sammenlignet med en vanlig lørdagsnatt.
57 prosent sover riktignok lenger enn normalt.
Samtidig viser målingene at folk våkner 35 minutter tidligere målt etter den nye klokketiden.
Svenskene får mest søvn
Tallene viser at det er små forskjeller mellom de nordiske landene.
Svenskene får i gjennomsnitt tolv minutter ekstra søvn når klokken stilles tilbake, mens finnene får elleve minutter.
Danskene ligger på samme nivå som nordmenn, med ti minutter ekstra.
Også mellom de norske byene er det forskjeller.
I Oslo sover deltakerne i gjennomsnitt elleve minutter lenger, mens folk i Stavanger våkner 35 minutter tidligere etter klokken. I Trondheim våkner de hele 39 minutter tidligere.
Withings understreker at det ikke finnes tilstrekkelig med målinger til å oppgi pålitelige tall for ekstra søvn i Stavanger og Trondheim.
Kroppen følger sin egen klokke
Ifølge søvnforsker Christian Benedict ved Uppsala universitet er forklaringen at kroppen ikke automatisk tilpasser seg når vi skrur klokken tilbake.
«Vi kan ikke forvente at kroppen automatisk bruker den ekstra timen til søvn. Kroppen vår påvirkes sterkt av innarbeidede vaner og døgnrytmen vår», sier Benedict i en pressemelding fra Withings.
Det betyr at kroppen fortsatt kan være innstilt på å våkne til vanlig tid, selv om klokken på nattbordet viser noe annet.
Gevinsten forsvinner raskt
Undersøkelsen viser også at den lille søvngevinsten ikke varer særlig lenge.
Lørdagen etter tidsendringen sov deltakerne rundt seks minutter mindre enn vanlig.
To uker senere lå søvnlengden fortsatt omtrent fem minutter under normalen.
Dette bør du gjøre i høstmørket
Overgangen til vintertid kommer samtidig som dagene blir stadig kortere.
Lys spiller en viktig rolle for døgnrytmen, og mindre dagslys kan gjøre det vanskeligere å holde en stabil søvnrytme.
Benedict anbefaler derfor å stå opp omtrent til samme tid hver dag og få dagslys tidlig på dagen.
En tur ut om morgenen kan bidra til å gi kroppen tydeligere signaler om når dagen starter.
Han understreker også at søvn bør vurderes over tid, fremfor å bekymre seg for én enkelt dårlig natt.
Så selv om søndag gir oss en ekstra time på klokken, er det de daglige vanene som avgjør hvor mye vi faktisk får sove.
