Martine Skipper
Tusenvis av insekter lokkes rett mot lampene i høstmørket, og bestanden stuper. Nå kommer løsningene som gir miljøvennlig lys uten at trafikksikkerheten ofres.
En ny, flerårig norsk studie om effektene av veilys tyder nemlig på at vi kan redusere lysforurensningen kraftig og ta langt bedre vare på insektene langs veiene våre.
Prosjektet ble satt i gang da forskere fra NIBIO og Universitetet i Sørøst-Norge undersøkte to områder med nokså like levekår ved fylkesvei 325 til Tønsberg – det ene badet i veilys, og det andre helt mørkt. Gjennom tre år ble insekter samlet inn og gransket nøye, og ved hjelp av DNA-analyser og insektfeller fant forskerne hele 629 ulike arter.
Prosjektleder Erling Fjeldaas i Klima- og miljøseksjonen i Statens vegvesen forklarer at dette er den aller første flerårige studien i Norge som kombinerer disse metodene for å undersøke veilysets påvirkning, og arbeidet inngår i Statens vegvesens egen satsing på å øke kunnskapen om lysforurensning her til lands.
Kampen under lyskildene
Funnene avdekket en dramatisk kontrast rett under lyskildene. Enkelte typer insekter svermet i voldsomt store mengder helt inntil mastene, mens de knapt var å se bare noen titalls meter lenger unna, og visse arter ble faktisk utelukkende registrert der lyset skinte sterkest. Dette bekrefter at veilyset fungerer som en kraftig lokal magnet, selv om tiltrekningen varierer fra art til art.
Men ser man på det store bildet, ventet en skikkelig vekker: Den totale mengden insekter var samlet sett langt lavere i det opplyste området enn i det mørke området ved siden av. Dette henger sammen med at selve veilyset, i kombinasjon med påkjørsler, luftturbulens fra trafikken, forurensende utslipp og mindre vegetasjon, over tid rett og slett forringer leveområdene og fører til færre insekter.
Aktiviteten blant de små krypene endret seg også markant gjennom året, og det var tidlig på høsten at trykket var aller størst. Ifølge Fjeldaas viser dette hvor viktig det er å ta hensyn til de nordiske sesongvariasjonene i vær og dagslys.
Samtidig stemmer de norske resultatene godt overens med funn fra sørligere breddegrader, som viser at gatelys har en negativ effekt på både insektmengden og artsmangfoldet.
En smartere og tryggere vei videre
Heldigvis behøver vi ikke å famle i blinde for å løse utfordringen, for forskerne har allerede testet ut mer skånsomme lysmetoder med svært oppløftende resultater.
Tester viste at et mer guloransje LED-lys ikke gikk ut over sikten til bilistene, og svakere lysstyrke påvirket knapt folks følelse av trygghet – samtidig som det kuttet lysforurensningen i terrenget betraktelig.
Selv om det fortsatt gjenstår ting å lære, fastslår Fjeldaas at kunnskapen vi har i dag er mer enn god nok til å sette i gang tiltak for å verne om insektenes levekår langs veiene. Løsningene ligger i å dempe lysnivåene, luke ut det blå lyset, skjerme lampene bedre og styre belysningen etter tid og behov – tiltak som enkelt kan rulles ut uten at det noen gang går på bekostning av trafikksikkerheten.
