Martine Skipper
Den grådige arten spiser både bladlus, bær og andre marihønelarver før vinterdvalen. Samtidig strømmer svermene inn mot bolighus for å søke ly.
Høsten bringer med seg kjøligere dager, nakne grener og en merkbar stillhet i naturen. Men idet mange forbereder seg på innekvelder og Halloween-feiring, oppstår det plutselig et yrende liv langs husvegger og mørke hjørner.
For nøyaktig 20 år siden ble en ny og urovekkende art oppdaget i Norge for aller første gang. Siden den gang har den såkalte Halloween-billen etablert seg og spredt seg videre, og nå advarer Norsk institutt for naturforskning (NINA) om at den svermer i store mengder for å finne overvintringsplasser innendørs.
Et grådig monster som truer lokale arter
Det formelle navnet på denne ubudne gjesten er harlekinmarihøne (Harmonia axyridis). Den stammer opprinnelig fra Asia, men er nå vurdert til høy økologisk risiko på Fremmedartslista 2026.
Årsaken til det lite flatterende tilnavnet «monstermarihøne» er dens evne til å spre seg i et voldsomt tempo og utkonkurrere våre stedegne insekter. Den trives særlig godt i buskas, kratt og hager i bynære strøk, og selv om den først og fremst forsyner seg grovt av bladlus, spiser den også andre insekter – deriblant larvene til våre egne marihøner. Går den tom for bladlus, går den like gjerne løs på frukt og bær.
Blindpassasjeren som inntok landet
Insektforsker i NINA, Arnstein Staverløkk, forklarer at arten i løpet av få år har klart å etablere seg utendørs her i landet og har blitt et vanlig syn på Østlandet. Det var nettopp Staverløkk som oppdaget arten her til lands i 2006, da den dukket opp mellom grenene på en importert Thuja-busk i Oslo.
Særlig i byer og urbane områder, og helt spesielt i Oslo, har bestanden vokst kraftig de siste årene. Samtidig har tilfeldige funn knyttet til vareimport vist at den også har dukket opp så langt nord som i Nordland.
Et kappløp mot klimaendringene
På oppdrag fra Miljødirektoratet kartlegger NINA fremmede insekter og planter i norsk natur, der målet er å stanse artene før de rekker å etablere seg for godt. NINA-forsker Ranveig Jacobsen påpeker at det kan være mulig å kontrollere problematiske arter i en tidlig fase, men at arbeidet blir både kostbart og svært vanskelig når de først har fått fotfeste over store arealer.
Et stadig varmere klima gir harlekinmarihøna enda bedre levevilkår i Norge, og ifølge risikovurderingene vil klimaendringene trolig føre til at den sprer seg raskere til områder som tidligere var for kalde for den. Det hersker likevel usikkerhet rundt hvorvidt den vil klare å spre seg videre fra byer og tettsteder og ut i mer uberørt natur.
Jakten på nye observasjoner
For forskerne er det nå avgjørende å få en mest mulig nøyaktig oversikt over hvor arten faktisk befinner seg og hvordan den beveger seg videre i norsk natur. De oppfordrer derfor publikum til å melde fra dersom de observerer denne fremmede arten.
Alle som oppdager en harlekinmarihøne i vinduskarmen, på veggen eller på loftet, kan registrere funnet sitt på Artsobservasjoner, noe som gir uvurderlig kunnskap til det videre overvåkingsarbeidet.
