Jens Asbjørn Bøgen
Ifølge den ukrainske presidenten ønsker Moskva at Nato skal gå tilbake til sin linje fra 1997.
Fredsdiplomatiet rundt Ukraina har i det stille utvidet seg til noe betydelig større. Ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj forhandler Moskva ikke lenger bare om vilkårene for en våpenhvile. Moskva forsøker å utnytte anledningen til å tegne om selve Europas sikkerhetskart.
På en pressekonferanse i Kyiv tirsdag 27. oktober 2026 sa Zelenskyj at Russland presser på for en separat avtale med Nato, eller kun med USA, som ville omskrive Europas sikkerhetsarkitektur.
Han sa han ikke hadde den fullstendige teksten til de nåværende russiske kravene, men sa overfor journalister at mønsteret var velkjent og at beslutninger om Natos militære nærvær burde overlates til alliansens egne medlemmer.
1997-linjen som Russland stadig vender tilbake til
Malen som Zelenskyj beskrev er ikke ny. I midten av desember 2021, noen uker før fullskalainvasjonen, publiserte Russlands utenriksdepartement to traktatutkast – ett med USA og ett med Nato – som krevde at alliansen skulle trekke tilbake sine styrker og våpen til der de befant seg i mai 1997, før Polen, de baltiske statene, Romania og andre østeuropeiske medlemmer sluttet seg til.
Totalt har 16 land sluttet seg til Nato siden 1997, noe som betyr at hvis Nato skulle gå tilbake til 1997-grensene, ville alliansen halveres fra sine nåværende 32 medlemmer.
Nato avviste formelt disse grunnkravene i januar 2022, noe tankesmien Chatham House‘ analyse av utkastene bemerket på det tidspunktet, der forslaget ble beskrevet som et forsøk på å tegne om ordenen etter den kalde krigen.
Russland innledet sin fullskalainvasjon av Ukraina mindre enn en måned senere.
Hvorfor Kreml kan tenkes å presse på igjen
Zelenskyj antydet at to nylige trekk fra Trump-administrasjonen har gitt Moskva nye pressmidler. Han sa overfor journalister at han hadde «hørt signaler fra USA fra en annen vinkel, angående tilstedeværelsen av amerikanske tropper på europeisk territorium, mulige reduksjoner og så videre», og la til at «enhver retrett, enhver tilbaketrekning i sikkerhetshenseende er et tegn på svakhet for alliansen».
Disse amerikanske signalene er konkrete. I september rapporterte NBC News at Pentagon vurderte en plan om å trekke tilbake 25 000 eller flere amerikanske soldater fra Europa, nær en tredjedel av den nåværende amerikanske tilstedeværelsen på kontinentet.
Det andre signalet er drivstoffavtalen som ble inngått mellom president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin tidligere denne måneden. Den første russiske dieseltankeren under den avtalen, lastet med 40 000 tonn drivstoff med destinasjon USA, var ifølge Al Jazeera ventet å kaste loss torsdag 22. oktober, med flere leveranser planlagt fremover.
Ifølge Zelenskyjs tolkning signaliserte disse faktorene – en eventuell amerikansk tilbaketrekning og et sanksjonsunntak – til Moskva at døren sto åpen for å kreve mer. Kyiv presser nå på for samtaler i Abu Dhabi før en bredere avtale inngås over hodet på landet.
