En liten, grønn frukt, en håndfull voksne forsøksdeltakere og fire ukers kveldseksperiment har satt i gang snakken om hva man egentlig kan spise seg til når søvnen er vanskelig.
Du kjenner sikkert følelsen av å ligge og vri deg i sengen, selv om lyset er slukket og telefonen er lagt bort. Mange av oss har prøvd alt fra te til app-tellere.
Noen ganger ligger svaret et helt annet sted enn man tror.
To kiwier før sengetid
Et lite forsøk fra Taipei Medical University i Taiwan ba 24 voksne spise to kiwifrukter én time før sengetid hver kveld i fire uker.
Deltakerne sovnet 35,4 prosent raskere enn før forsøket.
Studien ble publisert i Asia Pacific Journal of Clinical Nutrition.
Deltakerne var i alderen 20 til 55 år, de fleste var kvinner, og alle hadde selvrapporterte søvnproblemer. I tillegg til kortere innsovningstid økte deres totale søvntid med 13,4 prosent, og de våknet sjeldnere i løpet av natten.
Hvorfor kan en frukt påvirke søvnen?
Forskerne peker på at kiwifrukt inneholder serotonin og en rekke antioksidanter. Serotonin er et signalstoff i kroppen som hjelper til med å regulere døgnrytmen og koble ned hjernen før sengetid.
Denne mekanismen fikk støtte i et forsøk i Frontiers in Nutrition fra mars 2023. Her målte forskere fra Massey University i New Zealand hvordan et kveldsmåltid med kiwi økte et serotonin-nedbrytningsprodukt i urinen om morgenen.
Et lite forsøk uten kontrollgruppe
Resultatene er lovende, men utvalget er lite. Taipei-forsøket hadde bare 24 deltakere, og det var ingen kontrollgruppe som spiste noe annet om kvelden. Deltakerne visste også at de spiste kiwi, noe som kan påvirke de subjektive målingene.
Til tross for begrensningene har mønsteret siden gått igjen i flere forsøk. En frukt rik på serotonin og antioksidanter kan støtte en roligere natt.
Helsenettstedet Welltica har tidligere skrevet om hvordan kiwi om kvelden kan påvirke søvnkvaliteten.
Vil du prøve det selv, så spis to kiwier omtrent en time før du legger deg, og gjør det hver kveld i fire uker.
Det var nøyaktig den oppskriften Taipei-studiens deltakere fulgte, og det er den tidsrammen forskerne målte effekten på.