Jens Asbjørn Bøgen
Donald Trump møter kritikk fra Danmark etter å ha hevdet at USA nå eier Grønland.
Donald Trumps ambisjoner på Grønland har skapt betydelig diplomatisk hodebry for Danmark, men en ny sikkerhetsavtale skulle gi sårt tiltrengt klarhet om den arktiske øyas fremtid.
I stedet har den amerikanske presidentens siste uttalelser fått minst én dansk politiker til å lure på om Washington og København faktisk er enige om hva de signerte.
Ifølge The Express har den danske parlamentarikeren Mads Fuglede åpent stilt spørsmål ved Trumps forståelse av avtalen og advarer om at Danmark kan ha inngått en stor sikkerhetsavtale med en uforutsigbar partner.
Kritikken hans kommer etter to Fox News-intervjuer der Trump syntes å antyde at USA hadde tilegnet seg Grønland permanent, til tross for at avtalen eksplisitt bevarer dansk suverenitet og Grønlands rett til å bestemme sin egen fremtid.
Forskjellen er ganske viktig. Washington har sikret utvidet militær tilgang til Grønland, men øya selv har ikke blitt amerikansk territorium.
Trump hevder han allerede har sikret seg Grønland
I et intervju med Fox News 3. november virket Trump bemerkelsesverdig fornøyd med det han beskrev som en stor amerikansk seier.
«Jeg fikk Grønland. Vi har Grønland, og ingen snakker om det. Hvis jeg ikke hadde fått det, ville det vært massiv fanfare, kan jeg fortelle deg. Men vi fikk det, og det er permanent. Det er for alltid,» erklærte presidenten.
Tidligere samme dag ga han en like omfattende beskrivelse av avtalen.
Ifølge Trump «ga Europa USA den største gaven vi noensinne har fått … Grønland».
Kommentarene hans reiste et åpenbart spørsmål om han refererte til utvidede militære rettigheter eller antydet at USA hadde oppnådd noe betydelig mer substansielt.
Avtalen som ble signert i september overfører ikke eierskap eller suverenitet over Grønland til Washington.
I stedet styrker den amerikansk militær tilgang samtidig som Grønlands eksisterende konstitusjonelle forhold til Danmark opprettholdes.
Den forskjellen har nå blitt gjenstand for skarp kritikk i det danske Folketinget.
Dansk parlamentariker kaller Trumps administrasjon en ustabil partner
Under en parlamentsdebatt torsdag uttrykte Mads Fuglede, medlem av Danmarksdemokraterne, bekymring for påliteligheten til Trump-administrasjonen.
Han beskrev det som at Danmark hadde forhandlet med en «ustabil motpart» og antydet at Trumps påfølgende offentlige uttalelser sådde tvil om presidenten forsto avtalen.
«Man løper naturligvis en risiko når man inngår en avtale med en part som, ikke veldig lenge etter avtalen, også uttrykker på sosiale medier og andre steder at han sannsynligvis ikke helt har forstått hva slags avtale han har inngått,» sa Fuglede.
Uttalelsene hans gjenspeiler en bredere bekymring for hvordan Danmark bør håndtere sitt forhold til en amerikansk administrasjon som gjentatte ganger har uttrykt ambisjoner som strekker seg utover militært samarbeid.
Trump nektet tidligere å utelukke bruk av militær makt for å ta kontroll over Grønland og hevdet at amerikansk eierskap var avgjørende for nasjonal sikkerhet.
Selv om han senere trakk seg tilbake fra den trusselen og uttrykte støtte til at grønlenderne selv skulle bestemme sin fremtid, har hans siste kommentarer gjenopplivet spørsmål om hans intensjoner.
Avtalen gir USA militær tilgang, ikke eierskap
Sikkerhetsavtalen bygger på forsvarsavtalen for Grønland fra 1951, som har styrt mye av den amerikanske militære tilstedeværelsen på øya i flere tiår.
Under det oppdaterte rammeverket kan USA utvide sin militære infrastruktur og etablere ytterligere baser på Grønland.
Avtalen styrker også samarbeidet i Arktis og Nord-Atlanteren, regioner som har tiltrukket seg økende oppmerksomhet fra Washington på grunn av økende strategisk konkurranse med Russland og Kina.
Det avgjørende er at avtalen eksplisitt bekrefter dansk suverenitet og grønlendernes rett til selvbestemmelse.
Det betyr at Grønland forblir et selvstyrt territorium innenfor Kongeriket Danmark, uavhengig av den utvidede amerikanske militære tilstedeværelsen.
Avtalen er også ment å forbli gyldig dersom Grønland til slutt blir uavhengig.
For Washington tilbyr avtalen større militær fleksibilitet i en strategisk viktig region uten å kreve en endring i Grønlands politiske status.
For Danmark og Grønland gir den en mulighet til å styrke sikkerhetssamarbeidet samtidig som kontrollen over øyas fremtid bevares.
Trumps offentlige beskrivelse av avtalen har imidlertid gjort den nøye forhandlede distinksjonen betydelig vanskeligere å forklare.
Det hvite hus insisterer på at avtalen er en stor seier
Det hvite hus har forsvart avtalen og understreket dens betydning for amerikansk nasjonal sikkerhet.
En talsperson sa at avtalen «sikrer permanent amerikansk sikkerhetskontroll over Grønland, sikrer at Grønland for alltid vil være en del av det strategiske forsvarsområdet i Nord-Amerika og utelukker enhver motstander fra Grønland og den omkringliggende regionen».
Administrasjonens beskrivelse fokuserer på militær sikkerhet snarere enn en formell overføring av suverenitet.
Utenriksdepartementet har på lignende måte feiret avtalen og sagt at den «markerer nok en stor seier for amerikansk nasjonal sikkerhet».
Amerikansk interesse for Grønland er neppe ny.
Under den kalde krigen fungerte øya som en viktig strategisk posisjon for USA i konkurransen med Sovjetunionen.
Dens geografiske beliggenhet er fortsatt verdifull for å overvåke militær aktivitet i Arktis og beskytte nordamerikanske sikkerhetsinteresser.
En rapport fra Congressional Research Service publisert i juli 2025 identifiserte også økende strategisk konkurranse med Russland og Kina som en grunn til fornyet amerikansk oppmerksomhet.
Grønlands politikere har allerede godkjent avtalen
Avtalen ble signert i september av Trump, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen under FNs generalforsamling i New York.
Grønlands parlament godkjente deretter sikkerhetsavtalen med 16 stemmer mot null, mens syv parlamentarikere avsto.
Avstemningen kom etter måneder med politisk spenning rundt Trumps gjentatte krav om større amerikansk kontroll over øya.
For noen grønlendere representerte avtalen en mulighet til å tilfredsstille Washingtons sikkerhetsbekymringer uten å gi fra seg politisk uavhengighet eller territorielle rettigheter.
Nukaaka Lund-Mathaeussen, en innbygger som bor omtrent 570 kilometer nord for Nuuk, uttrykte håp om at avtalen betydde at Trump-administrasjonen «fikk det de ville».
Ikke alle i dansk politikk har vært like skeptiske som Fuglede.
Sjúrður Skaale, som representerer Færøyene i det danske Folketinget, roste avtalen som en diplomatisk bragd.
«Jeg synes avtalen er et sant mesterverk,» sa han.
Han advarte imidlertid også mot å anta at en avtale med Trump nødvendigvis ville forbli uendret.
«Vi kan bare håpe at det ikke ender opp som en viss avtale presidenten inngikk med Canada, som ikke forble gyldig veldig lenge,» la Skaale til.
Grønlands statsminister leverer et klart budskap
Etter parlamentets godkjenning understreket Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen at øyas politiske fremtid forblir i hendene på folket.
På Facebook roste Nielsen grønlenderne for å ha stått samlet gjennom måneder med internasjonalt press og geopolitisk usikkerhet.
«Vi må kunne samarbeide med andre land,» skrev han, samtidig som han understreket at slikt samarbeid må respektere «vårt folk, vårt land og våre rettigheter».
Han avsluttet med en spesielt direkte uttalelse om Grønlands fremtid.
«Grønland er vårt land. Grønland vil alltid være vårt land.»
For Danmark og Grønland er avtalen ment å sikre sterkere militært samarbeid uten å kompromittere suverenitet.
For Trump, å dømme etter hans nylige intervjuer, ser det ut til å være noe han er betydelig mer komfortabel med å beskrive som en amerikansk tilegnelse.
Om den forskjellen bare er politisk retorikk eller et tegn på dypere uenighet om avtalens betydning, er nettopp den bekymringen Fuglede nå har reist i København.
