Et omfattende regelverk fra Europa vil endre hverdagen for hundretusenvis av sjåfører her til lands. For enkelte kan de nye kravene sette en effektiv stopper for hele bilkjøringen.
Bilister over hele kontinentet står foran en stor omveltning etter at EU vedtok sitt fjerde førerkortdirektiv i fjor høst.
Regelverket inneholder flere nyheter som mange har sett frem til, deriblant innføringen av et digitalt førerkort som skal gjelde i hele Europa.
I tillegg legges det opp til at 17-åringer skal kunne ta førerkort for personbil, samtidig som vektgrensen for vanlig klasse B økes fra 3.500 til 4.250 kilo.
Bak disse moderniseringene skjuler det seg imidlertid en langt strengere hverdag for vanlige sjåfører.
Slutt på å bare krysse av på et skjema
I en sak hos DinSide om de nye førerkortkravene bekreftes det at EU nå innfører obligatoriske krav om både helseattest og synstest for personbil.
Dette vil ikke bare gjelde første gang du skal ta lappen, men også hver eneste gang førerkortet skal fornyes hvert femtende år.
Frem til i dag har det holdt å fylle ut en egenerklæring på tro og ære om egen helse når man skal ta førerkort i klasse B, i tillegg til å kunne lese et bilskilt på 20 meters avstand.
Grundigere medisinske vurderinger og krav om legeattest har tidligere vært forbeholdt dem som kjører tyngre kjøretøy, slik det fremgår av oversikten på Statens vegvesen sine sider om helsekrav til førerkort.
Målet med innstrammingen er å luke ut trafikanter som ikke har godt nok syn eller tilstrekkelig helse til å ferdes trygt på veiene.
Konsekvensen blir at enkelte ikke lenger vil få mulighet til å ta lappen, samtidig som det blir betydelig lettere å miste førerretten når kortet skal fornyes.
Berører over 300.000 nordmenn hvert år
Bakgrunnen for de nye reglene er at rundt 20.000 mennesker mister livet i den europeiske trafikken hvert eneste år.
Selv om Norge har de laveste dødstallene per innbygger i Europa med 106 omkomne i fjor, arbeider norske myndigheter etter en streng nullvisjon.
Tall fra Statens vegvesen viser at endringene vil treffe svært mange nordmenn hvert år, ettersom rundt 67.000 personer tar førerkort i lette klasser årlig, mens 51 000 utvider kortet sitt og nærmere 190.000 fornyer det.
Haakon Rognsaa Arnesen i Statens vegvesen opplyser at arbeidet med å innlemme direktivet i EØS-avtalen allerede er i gang, med sikte på at de nye reglene skal tre i kraft 26. november 2029.
«Hvordan reglene konkret skal gjennomføres i Norge er ennå ikke avklart. Dette er noe vi skal jobbe sammen med helsevesenet for å avklare framover mot ikrafttredelsen», sier Rognsaa Arnesen til DinSide.
Direktivet åpner nemlig for at medlemslandene i enkelte tilfeller kan benytte andre systemer enn en ren medisinsk undersøkelse for å følge opp helsekravene.
Regningen sendes videre til bilistene
Uansett hvilken modell Norge til slutt lander på, er det allerede klart at endringene vil merkes godt på lommeboka.
Ikke bare må sjåførene selv dekke utgiftene til selve synstestene og helsevurderingene, men det blir også dyrere å administrere ordningen for det offentlige.
«I tilfellene der endringene fører til at Statens vegvesen får økte utgifter for sine gebyrfinansierte tjenester, vil i utgangspunktet dette dekkes gjennom økte gebyrinntekter», skriver regjeringen i en merknad til forslagene.
Dermed må norske bileiere belage seg på både strengere kontroller og høyere gebyrer når de nye reglene blir virkelighet.