Vi liker å se oss selv som de smarteste skapningene. Evolusjonen har gitt oss store hjerner for å løse komplekse problemer. Men på ett punkt må vi se oss slått av kråker.
Forskere ved universitetet i Tübingen gjennomførte nylig en visuell test. De ønsket å undersøke hvor raskt dyr kan behandle informasjon.
To kråker deltok i eksperimentet, som ble publisert i Science. De fikk se på bevegelige punkter på en skjerm og avgjøre i hvilken retning mønstrene beveget seg.
Resultatene var forbløffende. Fuglene tok sine beslutninger på bare 235 millisekunder, omtrent dobbelt så raskt som mennesker og aper.
Treffsikre beslutninger
Fuglene gjettet ikke bare. De måtte hakke på et mål for å angi sitt svar.
«Selv når bevegelsesmønstrene var vanskelige å gjenkjenne, var kråkenes beslutninger fortsatt bedre enn tilfeldige valg», sier Philipp Schmidbauer til Phys.
Han bemerket at tydelige bevegelsesmønstre gjorde oppgaven enda enklere. Som Schmidbauer forklarte til publikasjonen:
«Og med tydelige signaler oppnådde de en nøyaktighet på nesten 100 prosent.»
Inne i hjernen
For å forstå denne hastigheten undersøkte forskerne hjerneaktiviteten nærmere. De fokuserte på et spesifikt område i fuglehjernen som fungerer på lignende måte som menneskets prefrontale cortex.
Hjernesignalene begynte å endre seg bare 70 millisekunder etter at punktene dukket opp. Dette skjedde lenge før kråkene beveget seg for å avgi sine svar.
Professor Andreas Nieder sa til Phys at den underliggende prosessen er velkjent.
«Disse funnene viser at den nevronale dynamikken i fuglehjernen stemmer overens med etablerte modeller for beslutningstaking hos mennesker og ikke-menneskelige primater», sa han.
Bygget for overlevelse
Fugler mangler den lagdelte hjernestrukturen som finnes hos aper. Likevel gjør deres unike nevrale koblinger det mulig for dem å løse de samme oppgavene på halve tiden.
Denne hastigheten er sannsynligvis knyttet til overlevelse. Å fly krever lynraske reaksjoner for å unngå grener, fange byttedyr og lande trygt.
«Fugler er avhengige av synet for å utføre presise, raske manøvrer under flukt og for å styre nebbene mot gjenstander når de søker føde», forklarte Nieder til publikasjonen.