Forside NYHETER Trump skal ha bedt Europa kutte Ukraina-støtte timer etter Putin-omfavnelse

Trump skal ha bedt Europa kutte Ukraina-støtte timer etter Putin-omfavnelse

1280px-Vladimir_Putin,_Xi_Jinping_and_Donald_Trump_at_APEC_China_2026
Kremlin.ru, CC BY 4.0, via Wikimedia Commons

Trump utløser nye diplomatiske spenninger etter angivelig å ha stilt spørsmål ved Europas fortsatte økonomiske forpliktelse til Ukraina.

Europeiske ledere har i årevis forsøkt å holde Ukraina økonomisk og militært flytende mens Russland fortsetter sin invasjon. Men Donald Trumps siste diplomatiske offensiv har reist ubehagelige spørsmål om hvorvidt Washington og dets europeiske allierte fortsatt er enige om hvordan krigen skal ende.

Den amerikanske presidenten har gjort forbedring av forholdet til Moskva til en sentral del av sin utenrikspolitikk, selv om europeiske regjeringer advarer om at Vladimir Putin har vist liten vilje til å oppgi sine militære ambisjoner.

Nå tyder nye rapporter på at Trumps tilnærming kan legge ytterligere press på Ukrainas viktigste europeiske støttespillere.

Ifølge The Independent skal Trump ha stilt spørsmål ved Europas fortsatte økonomiske bistand til Kyiv under en samtale med europeiske ledere torsdag, kort tid etter å ha møtt Putin og Kinas president Xi Jinping i Shenzhen.

Diskusjonene fulgte et historisk toppmøte mellom de tre lederne, hvor Trump offentlig ønsket Putin velkommen som en venn.

Trump skal ha presset europeiske ledere om Ukraina-finansiering

Etter toppmøtet i Kina deltok Trump på et møte i «Koalisjonen av de villige» i Berlin via telefon.

Samlingen inkluderte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Storbritannias statsminister Andy Burnham, sammen med andre europeiske ledere.

Ifølge rapporter fra Politico og The Telegraph reiste Trump bekymring for de milliarder av dollar europeiske land fortsetter å bruke på å støtte Ukraina.

Europeiske tjenestemenn tolket hans bemerkninger som press for å redusere eller avslutte denne bistanden, og Trump skal ha argumentert for at en avslutning av krigen ville frigjøre betydelige ressurser.

Imidlertid bestred Det hvite hus denne tolkningen.

En ikke navngitt amerikansk tjenestemann fortalte Politico at det var «ikke nøyaktig» å antyde at Trump eksplisitt hadde krevd en slutt på europeisk finansiering.

Administrasjonen fastholdt at presidenten i stedet hadde understreket de menneskelige og økonomiske kostnadene ved konflikten og oppfordret europeiske regjeringer til å søke fred.

Putins varme mottakelse skaper bekymring i Europa

Trumps bemerkninger kom kort tid etter at han hadde tilbrakt omtrent 90 minutter i diskusjoner med Putin og Xi.

De tre lederne kunngjorde en firepunkts erklæring som omhandlet internasjonale institusjoner, energisamarbeid, juridisk beskyttelse for offentlige tjenestemenn og spredning av atomvåpen.

Ukraina var imidlertid merkbart fraværende fra avtalen.

Trump beskrev samlingen som en historisk diplomatisk prestasjon, mens europeiske ledere uttrykte bekymring for implikasjonene av Washingtons stadig vennligere forhold til Moskva.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen var spesielt kritisk til den russiske presidentens mottakelse.

«Jeg tror Putin vil bli enda mer styrket etter dagens møte,» advarte hun under samlingen i Berlin.

Frederiksen argumenterte for at Putins tilsynelatende tilfredshet med toppmøtet var urovekkende for Ukraina og kunne signalisere ytterligere press på europeiske land.

Hennes bekymringer reflekterte en bredere uro over muligheten for at stormakter kunne forhandle frem avtaler som påvirker europeisk sikkerhet uten å gi europeiske regjeringer en meningsfull rolle.

Putin kommer med ny advarsel etter toppmøtet

Til tross for det diplomatiske språket rundt møtet, ga Putin lite indikasjon på at Russland forberedte seg på å dempe sin militære kampanje.

Etter samtalene truet den russiske presidenten med gjengjeldelse over ukrainske angrep på Krimbroen, som forbinder Russland med den okkuperte Krim-halvøya.

Ukrainas militære bekreftet at de hadde angrepet den strategisk viktige overgangen for tredje gang i løpet av uken.

Putin advarte om at Moskvas respons ville være betydelig mer ødeleggende enn selve angrepet.

Han kritiserte også muligheten for at europeiske tropper ble utplassert til Ukraina og anklaget Kyiv og dets europeiske allierte for å motsette seg innrømmelser som er nødvendige for å avslutte krigen.

Kreml-tjenestemenn bekreftet deretter at Ukraina hadde vært et fremtredende tema i en separat samtale mellom Trump og Putin, selv om det ikke hadde vært et sentralt emne for det bredere trilaterale møtet.

Historisk toppmøte etterlater Europas største spørsmål ubesvart

Samlingen i Shenzhen resulterte også i forpliktelser om å fortsette diskusjoner om atomvåpen og øke samarbeidet om globale energiforsyninger.

Imidlertid tilbød erklæringen ingen konkret løsning på krigen i Ukraina, til tross for Trumps gjentatte insistering på at han ønsker at konflikten skal avsluttes.

Det diplomatiske skuespillet trakk paralleller til Jaltakonferansen i 1945, da stormakter forhandlet frem avtaler som skulle forme Europas politiske landskap etter krigen.

Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha avviste antydningen om at Shenzhen-toppmøtet representerte et lignende vendepunkt.

I mellomtiden stilte Lindsay Newman, en assisterende forsker ved Chatham House, spørsmål ved om møtet hadde oppnådd noe vesentlig utover dets symbolikk.

Hun beskrev samlingen som «historisk i form snarere enn substans.»

Ads by MGDK